Ingeborg Refling Hagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ingeborg Refling Hagen, norsk forfatter, født 19. desember 1895 på Tangen i Stange, død 30. oktober 1989.

Hun var datter av Hans Petter (1862–1908) og Johanne Hagen (1860–1942), og vokste opp i huset «Fredheim» ved Tangen, som den fjerde av seks søsken. Barndomsmiljøet var sterkt preget av et levende fortellermiljø, med mye tradisjonsstoff som ble overlevert fra bestemoren og moren. Moren Johanne drev søndagsskolen på Tangen. Johanne hadde i ungdommen arbeidet i bohandelen hos Bodding på Gjøvik, og møtte og ble inspirert av misjonæren Lars Skrefsrud. Det hun hadde fått lære der, ga hun videre til barna, sammen med en sterk religiøs tradisjon som skrev seg fra Hans Nielsen Hauge.

Faren Hans Petter, som hadde vært møller på Vik på Tangen, døde i 1908 etter en arbeidsulykke på et sagbruk. Dette tvang familien til å selge huset for å dekke legeregningen, som dengang var på 60 kroner. Den nye eieren lot enken og de fire gjenværende barna bo på et kammers i det som hadde vært deres eget hjem. Den eldste var da emigrert til USA, den nest eldste var gått til sjøs, og havnet etterhvert samme sted. Ingeborg og de to yngste søstrene hennes ble tvunget ut i barnearbeid, og hun fikk oppleve på kroppen hvordan ungene ble utnyttet. Dette førte til et brennende sosialt engasjement i voksen alder. Broren Gustav emigrerte høsten 1908, og to år etter måtte Ingeborg selv reise til England som barnepike. Her var hun i to år. Etter at hun kom hjem, gikk hun og søsteren Hilda et år på Viken Folkehøgskole på Gjøvik, og dette, sammen med avbrutt folkeskole på 7 år, ble hele hennes formelle utdannelse. 1914 kom hun til Oslo for å søke arbeid. Her jobbet hun i disken på en melkebutikk på Simensbråten, og begynte samtidig å vanke i det intellektuelle miljøet omkring familien Abrahamsen i Ilaveien (nå Olleveien). Sønnen Enok Abrahamsen var lyriker, og datteren Birgit var kunstmaler.

Birgit Abrahamsen fant at Ingeborg var litterært interessert og oppfordret henne til å skrive. I 1920 kom hennes første bok. Hun utga senere en rekke bøker, og skrev dessuten for «Tidens Tegn», «Arbeiderbladet», «Samtiden», «Kirke og kultur» og etterhvert også i Arbeidermagasinet. De første romanene og novellene hennes er dystre og komprimerte, og eier en musikalitet som kan sammenlignes med det en kan finne i enkelte av novellene til Hans E. Kinck. Hun utnytter også sin egen dialekt, hedmarksdialekten, på en måte som peker framover mot Alf Prøysen og Hans Børli.

Parallellt med forfatterskapet skapte hun sammen med Birgit Abrahamsen et teatermiljø på Nordjordet, en tidligere husmannsplass under Ekeberg Hovedgård, som de flyttet til i 1922. Miljøet som oppsto her fikk tilnavnet Ekebergkolonien. Blant dem som vanket i miljøet kan nevnes billedkunstnere som Gunnar Janson, Dagfin Werenskjold og Henrik Sørensen, musikere som pianisten Melvin Simonsen og komponisten Eivind Groven. Den siste var gift med Ingeborgs yngste søster Ragna. Svogerskapet resulterte i et fruktbart samarbeid, idet Eivind Groven skrev musikk inspirert av Ingeborg Refling Hagens verk, først og fremst Marihand og Brudgommen

I 1932 debuterte Ingeborg Refling Hagen som lyriker med samlingen Jeg vil hematt. Den besto blant annet av emigrant-dikt. Den inneholdt også små noveller preget av eventyr og sagn. Emigrantenes situasjon opptok henne både fordi tre av søsknene hadde reist ut, og fordi hun selv hadde levd i utlendighet. Samlingen ble en salgssuksess for lyrikk det året. Fra tidlig på 30-tallet var hun oppmerksom på den den tiltagende fascismen og nazismen i Europa. Hun tok initiativet til kulturarbeid for barn og unge for å motarbeide disse strømningene. Hun gav opplesninger til støtte for kampen mot [Franco]]. Sammen med læreren Erling Elverhøy bidro hun til utsmykningen av grendeskolen Stein på Romerike, som i dag kalles "Eventyrskolen", med god hjelp fra samtidskunstnerne, mellom dem Reidar Aulie, som malte et stort og berømt bilde av Henrik Wergeland, inspirert av Ingeborgs bok Inatt red`n Henrik forbi, og spesielt verselinjen "Når det spirer engang i vårt spor/ er det Wergelands tanker som gror".

Selv om det var en del debatt i 1936, ikke minst på grunn av hennes to siste bøker «Hvor kom vi fra?» fra 1935 og «Utenfor balkongen» fra 1936, ble hun i 1936 tildelt Statens kunstnerlønn.

17. juni 1938 skapte hun markeringen av Henrik Wergelands fødselsdag med et stort stevne på Eidsvoll, og gjentok denne markeringen året etter. Hun aktet å gjøre Wergelandsdagen til en årlig tradisjon. Da krigen kom, gikk hun inn i det illegale arbeidet. På initiativ fra venner opprettet hun en litterær barnehage. Hun skrev sanger og fortellinger med emne fra norrøne myter med tanke på barna, og en litteraturhistorie for barn på vers, som kunne synges på kjente melodier. Samtidig snøret nettet seg sammen om henne, og hun ble tatt av Gestapo i desember 1941. Hun var i fangenskap i to og et halvt år, dels under strengt vakthold på Ullevål sykehus. Hun unngikk å bli skutt ved dels å spille sinnssyk, og dels ved å påføre seg selv difteri. Da hun ble løslatt sommeren 1944 kunne hun ikke stå på bena. Under sykehusoppholdet hadde hun i all hemmelighet undervist sykepleierskene på Ullevål i verdenslitteraturen. Disse pleierskene ble hennes venner for livet, og noen fulgte med til Fredheim for en periode. Det litterære arbeidet grep om seg etter krigen, og utviklet seg til det kulturarbeidet som med tiden fikk navnet Suttung (se Suttung-bevegelsen).

Ingeborg Refling Hagen mente at den litterære arven og gammel visdom var den beste medisin mot at nazistiske tendenser kunne blomstre opp igjen. Hun ville skape en bevissthet i folket, gjennom å oppøve sans for og glede ved god og klassisk litteratur. Hun oppfattet dette som en arv barna hadde rett på, og gikk inn at de skulle komme i berøring med den så tidlig som mulig. De neste tiårene kom det til å bo mange unge gymnasiaster og studenter på Fredheim, og flere av disse videreførte suttungarbeidet når de flyttet derfra. Nå skapte hun det folkepedagogiske verket Livsfrisen, som blant annet omfatter Eventyr og historier fra Mostua i seks bind.

Wergelandsstevnet fra Eidsvoll ble tatt opp igjen på Romerike i 1948, og har siden 1950 vært holdt på Tangen, med Blomstertoget som den sentrale delen av programmet (se ekstern lenke). Stemnet og kulturarbeidet vokste gradvis og var på sitt største i midten av 1970-årene og inn på 80-tallet. På denne tiden var det også etablert et Suttungteater, som spesialiserte seg på lite oppførte verker av Kinck og Wergeland, men som også spilte Gunnar Heiberg, Henrik Ibsen og Jonas Lie.

I 1984 sviktet Ingeborgs helse, og hun lot arbeidet med Wergelandsstemnet gå over til yngre krefter. En stor litterær bragd var de tre erindringsbøkene, skrevet mellom 1979 og 1982. Den frodige diksamlingen "Vårvåt Lørdagskveld" kom i 1984 og slutter ringen fra "Jeg vil hematt". Hun døde i 1989 nesten 94 år gammel. Hun ligger begravet på Tangen Kirkegård, under samme gravstein som søsteren Hilda Johanne Hagen (1898-1972). I nærheten ligger den yngste søsteren Ragna (1902-1960) og hennes mann, komponisten Eivind Groven (1901-1977. Etter Ingeborg Refling Hagens død pleier Blomstertoget på Wergelandsdagen å holde minnemarkering med opplesning og sang til Wergelands ære ved hennes grav.

Hun ble i 1967 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1974 mottok hun Norsk kulturråds ærespris.

[rediger] Verker

Når elv skifter leie, Steenske forlag 1920.
Svartsnær, Steenske forlag, 1921.
Loke sår havre, 1922.
Ugild, Aschehoug 1923
Valvarsel, Aschehoug 1924
Glaam, Aschehoug 1925
Marihand, Asch. 1926
Brudgommen, Asch. 1927, ny utgivelse 1966, illustrert av Olav Bjørgum
Fostersverdet, Asch. 1928
Tidhvervsklokken, Asch. 1929
I skreddertimen, noveller, Asch.1930
Har du hørt det?, noveller, Asch. 1931.
Jeg vil hem att, dikt og noveller, Asch. 1932.
Lørdagskveld, dikt og noveller, Asch. 1933.
Jeg har møtt en engel, dikt og noveller, Asch. 1934.
Himmeriks hellesten, barnebok, illustrert av Reidar Aulie, Asch. 1935.
Hvor kom vi fra?, dikt og noveller, Asch. 1935.
Livets dans, Roman, Asch. 1936
Henrik Wergeland, dikt, utgitt sammen med oversettelsen av Jødesaken, Tiden 1936.
Utenfor Balkongen, Roman, Asch. 1937
Kjørekaren (Tre døgn på Storskogen 1), roman, Asch. 1937
Den gamle pioner, dikt, ill. av Dagfinn Werenskjold [[Tiden, 1937.
Sognebudet (Tre døgn på Storskogen 2), roman, Asch. 1938
Annendagsfesten, dikt, Asch. 1938
Den nye læreren (Tre døgn på Storskogen 3), Asch. 1939.
Låndag på Skolen, litterør ønskeliste for barn, stensil-utgave 1939, nye opplag på Suttung forlag.
Ridderleken, barnebok 1940 (Stensilutgave)
Mytesanger, norrøn mytologi for barn, stensilutgave 1940
Fedrenes guder, mytologi illustrert av Per Teigen. stensilutgave 1941, opptrykk Suttung 1980 og 1992.
Hva er forskjellen på fengsel og dødsdom, dikt mot dødsstraff, eget forlag 1945.
Vi må greie oss selv, Livsfrisen 1, Asch. 1948.
Jeg vil lete og banke, Livsfrisen 2, Asch. 1949.
Den første morgentimen, Livsfrisen 3, Asch. 1950.
Jeg så det, Livsfrisen 4, Asch. 1950. Livsfrisen samlet utgitt på Suttung forlag 1977.
Agnes - ga du alt, barnebok, eget forlag 1953.
Elva flyt så stille under bakkelandet, dikt, Asch. 1954.
Kongen farer forbi Tangen, dikt, Asch. 1956.
I natt red´n Henrik forbi, en samling Wergelandsminner, Asch. 1958.
Livet svikter ikke livet, dikt, Asch. 1960.
Jeg foretrekker lyset, dikt, Asch. 1962.
Ellisiv og Harald Hardråde, noveller og dikt, Asch. 1966.
Også vi når det blir krevet, barnebok, barnebladet Magne 1967.
Underveis, prolog til åpningen av DNAs landsmøte, DNA 1967.
Jeg vil hem att – Utvandrerdikt, Suttung forlag, 1970.
Eventyr og historier fra Mostua, I-VI, Suttung forlag, 1967–73.
Guds Tuntre, dikt, Suttung forlag 1972
Vi løfter de lenkede hendene våre, Skuespill til minne om Andrew Furuset, Suttung forlag 1972
Jesabels latter, dikt, asch. 1973.
Lyst for og mørkt bak, prolog, Asch. 1974.
Spekulanten (livsfrisen 5), Suttung forlag 1975
"Når du går til kvinnen, så glem ikke pisken", dikt, Asch. 1975
Sigrid og de andre, barnebok, Suttung forlag 1976.
Min venn jeg drømte det jo bare (livsfrisen 6), Suttung forlag 1977.
Ellisiv og Harald, dramatiserte dikt, utvidet utgave, Suttung forlag 1977.
Hilda og de andre, barnebok, suttung forlag 1978.
Lynglimt fra landeveien, enaktere, Suttung forlag 1979.
De unge, selvbiografi, Asch. 1979
Gudmund og de andre, barnebok, Suttung forlag 1980.
Gnister i mørket, selvbiografi, Asch. 1980.
Løftet må holdes, Selvbiografi, Asch. 1982.
Vellystinger, dikt, Asch. 1983.
Vårvåt lørdagskveld, dikt, Asch. 1984.
Louise og de andre, 1984.
Tre dagers moro og tre dagers vent, 1996.