Ivar Huitfeldt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ivar Huitfeldt født den 5. desember 1665 på Fredriksten i Halden, Norge. Han er en av de norske sjøhelter i den dansk-norske orlogsflåten og kanskje den meste beæret i Danmark med landets største sjømilitær monument over seg.
Tjente først i den franske flåten for Frankrike, deretter for engelskmennene og for nederlenderne. Han var utnevnt til kaptein i 1691 og i 1704 til kommandørkaptein i det året han blir dypt involvert i en sjømilitær rekruttering av nordmenn i Norge. Han var i årene 1704 til 1709 sjef for orlogsverftet i Kristiansand. I forbindelse med hans verk i Kristiansand kom han ut for det kompromitterte miljøet innad i sjøoffisergarden i den dansk-norske flåten og var den første som varslet om tilstanden. Han ment det var oppstått intriger og kameraderi med rivalisering og alvorlige mangler på et indre samhold som hadde vært der under Niels Juel og Jens Juel. Dette skulle Tordenskjold merket.
Han døde under stor tapperhet ombord på sitt brennende skip Dannebroge den 4. oktober 1710 under Slaget i Køge bukt der han hadde ledet an for den dansk-norske flåten som vendt seg mot sør fra nordlige vending av deres ankerplassen. Denne manøvreringen forpurret svenskenes planer om å angripe danskene i deres ankerplass og tvunget dem om på en parallell linje mot de dansk-norske orlogsskipene som hadde dannet en uklar linje anført av Dannebroge. Da den fatale brannen kom utenfor kontroll, hadde Huitfeldt dumpet sitt anker for å ikke forstyrrer den dansk-norske linjen som var ved å danne seg og de andre skiper i nærheten trakk seg fra det brennende skipet. Dessuten hadde han under seig motstand helt til det siste øyeblikket holdt svenskene fra seg så de kunne ikke fortsetter vestover inn i Køge bukt.
Eksplosjonen ødela Dannebroge og cirka 550 omkommet. Bare 9 overlevde, de andre skipene kunne ikke redder mange som kunne ikke svømme mellom høye bølger som gjør det vanskelige å ha robåter ute. Huitfeldt var ikke en av disse som overlevde. Men hans offer hadde reddet den dansk-norske orlogsflåten fra et katastrofalt nederlag mot svenskene som kanskje noensinne hadde fått deres beste sjanse i alle kriger mot Danmark-Norge for et tilintetgjørende slag.
Hans ettermæle var dog sikret for all evighet. Han har blitt minnet i atskillige dikter og sanger spesielt i Danmark som Knud Lyne Rahbeks «Vort fødeland var altid rigt på raske orlogshelte» og B.S. Ingemanns «Vift stolt på Codans bølge, blodrøde Dannebrog» med disse ordene:
«Og flyver du mod himlen, i stolte luers favn; da nævn for stjernevrimlen, din høje Hvitfelds navn.»
Funnet av vraket etter Dannebroge i 1873 vekke stor interesse hos danskene om Ivar Huitfeldt og i avisen Illustreret Tidende uttrykket kommandør P.F. Giøedesen et ønske om å reise et minnemerke over denne sjøhelten i 1879. Kort etterpå var en komite nedsatt som samler midler og i 1886 var Huitfeldt-monumentet på Langelinie avsløret som Danmarks største sjømilitære monument noensinne. Se[1].
