Jalisco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jalisco

Jalisco er en delstat i Mexico. Landarealet utgjør 79 085 km², omtrent så stort som Norge nord for Vestfjorden. Befolkningen er på ca. 6,5 millioner innbyggere, og er dermed Mexicos fjerde folkerikeste stat. Staten befinner seg i den vestre delen av det sentrale høylandet, og grenser til delstatene Nayarit i nordvest, Zacatecas, Aguascalientes og San Luís Potosí i nord, Guanajuato i øst og Colima og Michoacán i sør. Mot vest har Jalisco kyst mot Stillehavet.

[rediger] Navnet

Jalisco er avledet av nahuatl-ordene "xalli", som betyr sand, og "ixco" som betyr sted, området. Altså skulle det bety "sandstedet" eller "sandområdet".

[rediger] Geografi

Langs Stillehavskysten ligger det en smal kystslette med tørr monsunskog og et tropisk klima. Kystfjellene i Sierra Madre Occidental stiger så bratt opp fra kysten, og innenfor ligger høysletta. Store deler av området er fruktbart jordbruksland, med store elver som Río Lerma og innsjøer som Lago Chapalá . Mot nord er det markert tørrere, med et steppeaktig landskap.

Delstatshovedstaden Guadalajara huser med forsteder over halvparten av innbyggerne i Jalisco.

[rediger] Historie

Før europeernes ankomst i området på 1520-tallet befant Jalisco seg i utkanten av det sentrale jordbruks- og kulturområdet Mesoamerika, på grensen mot jegerkulturene i det tørre nord. Deler av innlandet var dominert av purépecha-kulturen i Michoacán, kystregionene inngikk i føderasjonen av småstater kalt Chimalhuácan.

De første spanjolene viste seg i 1523, men i 1529 kom den blodtørstige erobreren Nuño de Guzmán til vestre Mexico og drepte, plyndret og torturerte urfolket i sin tørst etter rikdommer. Han erklærte også området for å være en egen koloni, Nueva Galicia, som fikk en fristilt stilling i forhold til Mexico by. I 1538 ble han imidlertid hjemkalt til Spania på grunn av sine grusomheter. I 1542 ble Guadalajara grunnlagt på sitt nåværende sted, noe som førte til en umiddelbar oppblomstring av området, og byen var en av de største i Mexico allerede da. Landsbygda blomstret på grunn av jordbruk og kveghandel, og kirken oppmuntret til håndverk og småindustri for å sysselsette fattige.

Under uavhengighetskrigene 1810-21 var Jalisco en av de mest omkjempede områdene. Frigjøringshelten Miguel Hidalgo erklærte Guadalajara som foreløpig hovedstad i 1810, men tapte et slag nær byen i 1811. På øya Isla Mezcala i Chapalá-sjøen holdt patrioter ut mellom 1812 og 1816.

På 1920-tallet fant Cristero-opprøret, rettet mot antikirkelige lover, sted i Jalisco og delstatene rundt.

[rediger] Økonomi

Guadalajara er en viktig industriby, med svært variert forbruksvareindustri. Deler av Jalisco ligger i det fruktbare beltet Bajío som strekker seg fra kyst til kyst i Mexico, og her drives et omfattende jordbruk. På kysten ligger badestedet Puerto Vallarta, med en stor turistindustri basert på nordamerikanske gjester.

[rediger] Kultur

Mange av de mest meksikanske kulturuttrykkene stammer fra Jalisco, blant annet mariachi-musikken, de bredbremmede sombreroene, mange folkedanser og tequila-brennevinet.

[rediger] Interessant i Jalisco

Guadalajara er en av Mexicos største og mest interessante byer, med store plasser og avenyer, en av Mexicos største katedraler, kirker og praktbygg, samt et aktivt og levende kulturliv og et elegant natteliv. I utkanten ligger interessante byer som Tlaquepaque og Tonalá, kjent for forfinet pottemakerkunst, og Tequila, kjent for brennevinet av samme navn. Chapalá-sjøen er et yndet utfluktssted, men utlendinger vil nok sette mer pris på de flotte strendene langs kysten. Puerto Vallarta er et typisk badested med mange tilbud, men det finnes også mindre og mer uberørte steder som San Patricio-Melaque og Barra Navidad.