Jean Baptiste Joseph Fourier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Baptiste Joseph Fourier (født 21. mars 1768, død 16. mai 1830) var en fransk matematiker og fysiker. Han ble tidlig foreldreløs, men på grunn av sin begavelse ble han opptatt som elev ved en militærskole.
Fourier var revolusjonær og ble flere ganger arrestert under den franske revolusjonen. Også senere fikk han problemer på grunn av sin fortid. Han fulgte Napoleon som vitenskapelig rådgiver under felttoget i Egypt, og ble utnevnt til flere høye stillinger under Napoleon. I ettertid er Fourier best husket for å ha utviklet det franske vitenskapsakademiet.
Fouriers hovedverk er Thêorie analytique de la chaleur (1822). Det er et grunnleggende verk innen funksjonsteorien med mange viktige bruksområder. Fourier viser her at alle periodiske funksjoner kan framstilles som en sum av sinus- og cosinusfunksjoner.
Fourieranalysen spiller en stor rolle i optikk, akustikk, signalbehandling og bølgelære. Variasjonene i tidevannet kan f.eks framstilles ved fourieranalyse. Fourier skrev også ligningsteori og sannsynlighetsregning.