Klaus Rainer Röhl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klaus Rainer Röhl (født 1. desember 1928 i Trockenhütte ved Danzig) er en tysk journalist og publisist, kjent som grunnlegger og utgiver av det radikale tidsskriftet konkret.
[rediger] Liv
Som 16-åring ble han innkalt til arbeidstjenesten, og to uker før krigsslutt ble han soldat og stasjonert i Danmark. Etter en kortere tid i interneringsleir ble han gjenforent med sin familie i Stade, etter at familien hadde måttet flykte fra Danzig. I 1948 tok han sin Abitur, og begynte året etter å studere ved Universität Hamburg sammen med vennen Peter Rühmkorf. Samtidig innledet han en allsidig virksomhet som grunnlegger av bl.a. en politisk kabaret, et studentteater og en jazzkjeller, og i tillegg til at han engasjerte seg for Rühmkorfs tidsskrift Zwischen den Kriegen. Politisk stod de begge for en radikal pasifisme, som i 1953 bragte dem i berøring med medlemmer av Kommunistische Partei Deutschlands (KPD). I mai 1955 begynte Röhl å utgi et eget tidsskrift under navnet Studentenkurier, og fikk hjelp av flere kommunister som samlet inn midler. Da KPD ble forbudt som forfatningsfiendtlig i 1956 meldte Röhl i protest seg inn i det nå illegale partiet.
Studentenkurier ble i september 1957 omdøpt til konkret, og under Röhls ledelse ble det den største studentavisen i Tyskland med et opplag på inntil 20 000 eksemplarer, og spilte en ledende rolle i anti-atomvåpenbevegelsen fra 1958. En rekke anti-atomvåpenaktivister, bl.a. Ulrike Meinhof og Erika Runge, ble redaktører i konkret.
Julen 1961 giftet Röhl seg med Ulrike Meinhof. Etter at KPD i Øst-Berlin forsøkte å øve stadig sterkere innflytelse på redaksjonen, kom det våren 1964 til brudd med KPD. Kommunistene stanset sin betaling av trykkeriet og gav ordre om at tidsskriftet skulle innstilles fra juni samme år. Men Röhl valgte å fortsette utgivelsen av tidsskriftet for egen regning.
Som uavhengig sosialistisk tidsskrift øket konkrets opplag raskt og nådde i 1965 100 000 eksemplarer. Fra 1967 ble det det ledende organet for den «utenomparlamentariske opposisjonen», den radikale studentbevegelsen. I 1967 utkom tidsskriftet hver 14. dag, og hadde sitt høyeste opplag med 176 000 solgte eksemplarer.
Våren 1968 ble Röhl og Meinhof skilt, og Meinhof dro med døtrene til Berlin, og innledet der en politisk kamp om kontrollen over tidsskriftet, hvor det ble ført en stadig mer tilspisset diskusjon om bruken av vold, som Röhl gikk sterkt imot. I mai 1970 gikk Meinhof under jorden sammen med Andreas Baader og grunnla terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion. Röhl bekjempet bittert RAF fra første minutt.
Röhl og Meinhof hadde tvillingdøtrene Bettina og Regine, som RAF bortførte i 1970 og planla å utdanne som terrorister. Døtrene ble funnet av journalisten Stefan Aust og gjenforent med faren. De så aldri moren mer.
De dramatiske personlige opplevelsene med venstreekstrem terrorisme førte til at Klaus Rainer Röhl fullstendig endret politisk oppfatning. I 1993 tok han doktorgraden under den nasjonalliberale filosofen og historikeren Ernst Nolte ved Freie Universität Berlin. I boken Linke Lebenslügen fra 1994 skriver han selv om dette: «Im Sommer 1987, zwei Jahre vor der Wende, habe ich angesichts der maßlosen und ungerechtfertigten Kampagne gegen Ernst Nolte beim sogenannten Historikerstreit‚ an diesen geschrieben und ihm den Vorschlag gemacht, solidarisch, gewissermaßen demonstrativ bei ihm zu promovieren. Die Wahl des Doktorvaters war also keineswegs ein Zufall.» Hans doktorgradsarbeid hadde tittelen Nähe zum Gegner. Die Zusammenarbeit von Kommunisten und Nationalsozialisten beim Berliner BVG-Streik von 1932.
Röhl ble i 1995 medlem av FDP, og regnes for å tilhøre den nasjonalliberale fløyen rundt Alexander von Stahl, Heiner Kappel og Rainer Zitelmann, som ønsket å endre FDP på 1990-tallet. Han tok initiativet til oppropet 8. Mai 1945 – Gegen das Vergessen sammen med bl.a. Rainer Zitelmann, Ulrich Schacht og Heimo Schwilk. Han har også skrevet for bl.a. Preußische Allgemeine Zeitung.
Klaus Rainer Röhl er idag en av de fremste kritikere av kommunismen og venstreradikalismen i Tyskland.
[rediger] Verker
- Fünf Finger sind keine Faust, Köln 1974, ny utgave 1998
- Die Genossin, Wien-München-Zürich 1975
- Lustobjekt. Ein kleiner Irrtum und seine fatalen Folgen, Wien 1980
- Aufstand der Amazonen. Geschichte einer Legende, Düsseldorf 1982
- Die verteufelte Lust. Die Geschichte der Prüderie und die Unterdrückung der Frau, Hamburg 1983
- Nähe zum Gegner, Frankfurt/Main 1994
- Linke Lebenslügen, Berlin 1994
- Deutsches Phrasenlexikon, Berlin 1995
- Deutscher Narrenspiegel, München 1998
- Riesen und Wurzelzwerge. Das Dilemma der deutschen Linken, München 1999
- Verbotene Trauer, München 2002
- Deutsche Tabus, München 2004
