Knut Holmgersson Lange
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Holmgersson Lange, død 1234, var konge av Sverige fra 1229. Han var trolig identisk med en mann ved navn Knut Holmgersson som ble omtalt på midten av 1220-tallet og som således var beslektet med Eriksætten, skjønt han selv ikke regnes til den og heller ikke til Sverkerætten.
Knut Holmgersson var sønn av Holmger Filipsson, sønnesønn av Filip den hellige og sønnesønn til Erik den hellige. Knut kalles for Knut Lange av Sko, og medvirket til grunnleggingen av Sko kloster i Uppland hvor han selv ble begravd.
Knut Lange var gift med Helena Pdersdatter Strange (ca 1200-1255), datter av den danske ridderen Peder Strangesen. Hans enke Helena (eller Elin) ble senere gift med en Filip Laurensson som på morssiden nedstammet fra Folkungaætten.
Knut Holmgersson var medlem av det råd som mellom 1222-1229 styrte Sverige på vegne av og istedenfor den umyndige kongen Erik den lespete og halte. Etter et opprør grep Knut den svenske kronen etter seieren i slaget ved Olustra i 1229. Han holdt fast om kongsmakten til sin død i 1234.
[rediger] Barn
- Holmger Knutsson, død 1248 (drept av kong Erik den lespete og halte (eller av Birger Jarl) etter et opprør som munnet i slaget vid Sparrsätra år 1247)
- Filip Knutsson, død 1251 (drept)
Forgjenger: Erik Eriksson den lespete og halte |
Konge av Sverige |
Etterfølger: Erik Eriksson den lespete og halte |