Kvasar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En kvasar (en. quasar som er en forkortelse av QUASi-stellAR radio source), er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene. En kvasar kan sende ut like mye energi i form av stråling som flere gjennomsnittlige galakser sammenlagt. I optiske teleskoper ser kvasarer ut som veldig lyssvake stjerner (d.v.s. de er punktkilder - derav navnet), og har veldig høy rødforskyvning. Det er stor enighet om at denne rødforskyvningen er kosmologisk, et resultat av Hubbles lov, som vil si at kvasarer må være veldig fjerne objekter og dermed veldig høy lyssterke.
Noen kvasarer viser en rask endring i luminositet, noe som tilserat de har en liten utstrekning (et objekt kan ikke endre form fortere enn det tar lyset å reise fra den ene enden til den den andre). Den høyeste rødforskyvningen som er observert for en kvasar er 6.4.
Det er nå bred enighet i at kvasarer drives av akkresjon av materie rundt supermassive svarte hull i kjernen til fjerne galakser. Dette gjør at kvasarer faller under en type galakser som kalles aktive galakser. Ingen annen mekanisme klarer å forklare den enome energiproduksjonen og den raske variasjonen i formen.
[rediger] Egenskaper til kvasarer
Man kjenner i dag til mer enn 60 000 kvasarer som alle er observert med en betydelig rødforskyvning i spekteret, fra 0.06 til 6.4. Dette vil si at alle kvasarer ligger ved betydelige store avstander fra oss. Den nærmeste ligger 240 Mpc (780 millioner lysår) unna og den fjerneste 4 Gpc (13 milliarder lysår) unna. De fleste kvasarer er kjent for å ligge fra 1.0 Gpc og utover. Siden lys bruker så lang tid på å reise så store avstander, betyr dette at vi ser kvasarer slik de eksisterte for lenge siden - universet slik det så ut i den fjerne fortid.
Selv om de er lyssvake når man observerer dem i optisk lys, tilsier den høye rødforskyvningen at kvasarer er de mest lyssterke objektene i det kjente univers. Den hittil mest lyssterke, kjente kvasaren er 3C 273 i stjernebildet Virgo. Den har en gjennomsnittlig tilsynelatende magnitude på 12.8 (sett gjennom et teleskop), men har en absolutt mangitude på -26.7. Dvs. at ved en avstand på 10 parsec ville denne kvasaren lyse like sterke som Solen. Denne kvasarens luminositet er dermed rundt 2 billioner (2 x 1012) ganger større enn Solen, eller rundt 100 ganger større enn den totale luminositeten til gjennomsnittlige store galakser som Melkeveien.
Den superlyssterke kvasaren APM 08279+5255 ble, da den ble oppdaget i 1998, gitt en absolutt magnitude på -32.2, men høyoppløselige bilder tatt med romteleskopet Hubble og det 10 meter store Keck teleskopet viste at lysstyrken ble forsterket gjennom gravitasjonslinsing. En studie av gravitasjonslinsingen i dette systemet anslår at kvasarens lysstyrke har blitt forsterket med en faktor ~10. Den er fremdeles betydelig mer lyssterk enn andre kvasarer i nærheten som for eksempel 3C 273. Man trodde først at HS 1946+7658 hadde en absolutt magnitude på -30.3, men denne ble også vist å være forsterket av gravitasjonslinsing.
Kvasarer varierer ofte i luminositet over forskjellige tidsperioder. Noen varierer i lysstyrke over noen få måneder, uker, dager eller timer. Disse observasjonene har gjort at forskere har satt fram teoreien om at kvasarer stråler ut energien i et veldig lite område, siden hver del av kvasaren må være i kontakt med andre deler på en tidskala som gjør det mulig å koordinere variasjonene i luminositeten. Derfor kan ikke en kvasar som varierer i løpet av noen uker være større enn noen lysuker i diameter.
Kvasarer har mange av de samme egenskapene som aktive galakser. Strålingen er ikke-termisk og noen har jet-strømmer og lober i likhet med radiogalakser. Kvasarer kan observeres i mange deler av det elektromagnetiske spekteret, inkludert radio, infrarød, optisk, UV, røntgen og til og med gammastråling, men de fleste kvasarer stråler mest i det infrarøde området.
Denne Astronomirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
