Lin Zexiu
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lin Zexiu eller Zexu (født 1785 i provinsen Fujian i Kina, død 1850) var en dyktig kinesisk embedsmann som virket i annen del av Qing-dynastiets dager. Han er kjent for sitt forsvar av kinesiske interesser i forkant av første opiumskrig.
Han ble tilknyttet keiserrikets embedsverk i 1810, og steg i gradene til han i 1837 ble utnevnt til guvernør i dobbeltprovinsen Hubei/Hunan, med sete i Wuchang. I denne egenskap ble han året etter gitt i oppdrag å få slutt på den ødeleggende opiumshandelen. Etter å ha kjempet mot opiumet i dobbeltprovinsen ble han i 1839 sendt som særskilt keiselig kommisær til provinsen Guangdong, hvorfra det det aller meste av opiumen strømmet inn i landet. Han krevde at de kinesiske myndigheter der gikk til angrep på opiumtrafikken.
I konfucianismens ånd var han overbevist om at individets rolle som forbindelsesledd mellom fortid og fremtid tilsa at det ikke kunne skaltew og valte med sin egen fysiske og åndelige sunnhet på en destruktiv måte. Å forfifte seg selv med opium var dermed å regne som en alvorlig synd. Dette la han også frem i sin appell rettet til dronning Victoria og den britiske regjering, men dette falt for døve ører. Dermed forlangte han at de utenlandske kjøpmennene å overlevere all den opium de gjemte i sine lagre. Han avkrevde også løfter fra skipskapteinene om å nekte å være med på transport av opium.
Han sette inn hæren mot de britiske handelsmennene som forsøkte å holde på sin opium. I alt kunne han slik konfiskere 20.284 kasser med opium. Alt sammen lot han brenne på stranden ved den lille byen Humen sørøst for Guangzhou, ved Perleflodens bredd. Dette ble ikke tatt nådig opp av britene, og det ble den utløsende årsak til første opiumkrig.
Lin styrket hæren med å organisere rekrutteringen av frivillige. Men ikke alle krefter i samfunnet satte pris på hans innsats. i 1841 ble han forvist ut på landsbygda og nærmest anklaget for å ha satt i gang opiumskrigen på egen hånd.
Men i 1845ble han tilbakekalt til sitt regjeringsembede, Trass i sin framskredne alder ble han i 1850 gitt i oppdrag av regjeringen å slå ned Taipingopprøret. Men før han kunne skride til verket, bikk han influensa og døde.
