Lublinunionen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lublinunionen ble undertegnet 1. juli 1569 i byen Lublin. Unionstraktaten forente kongedømmet Polen med Storhertugdømmet Litauen, og dannet den nye staten Den polsk-litauiske realunion (også kalt «Tonasjonsrepublikken»).
Unionen var i utgangspunktet ikke spesielt populær i Litauen, da Litauen i praksis ble lillebror i unionen. Men på denne tiden var Litauen i stadig krig med sin russiske nabo i øst, og den litauiske adelen var redd for at Litauen skulle innlemmes fullstendig i Russland. Derfor ble unionen godtatt også i de litauiske områdene.
Litauen beholdt sin egen lovgivning, noe som førte til konflikter da denne ofte ikke var kompatibel med polsk lovgivning og de felles lovene i unionen.
Polsk språk og kultur ble etterhvert dominerende i unionen. Blant adel og rikfolk i Litauen og Rutenia utkonkurerte polsken det rutenske språket.
I 1791 ble unionen erstattet av en ny traktat som fullstendig forente de to landene i en enhetsstat.