Luino
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luino er en liten by nær grensen mot Sveits på den østlige bredden av Lago Maggiore i Provinsen Varese (Lombardia, Nord-Italia). I 2004 var innbyggertallet 14.179.
[rediger] Historie
Luino er velkjent for det ukelige markedet sitt, som finner sted om onsdager og sies å være det største i Europa. Rundt byen er det også et imponerende landskap, og Luino er dermed en populær turistdestinasjon, spesielt blant turister fra Sveits, Tyskland og Nederland.
Jernbanestasjonen i byen er også historisk viktig siden det står på banen som en gang var den eneste ruten mot St. Gotthard-tunnelen. Stasjonen blir fremdeles brukt både av den italienske og den sveitsiske statsbanen.
[rediger] Økonomi
Før slutten av 1800-tallet var Luino blitt en industriby. Tekstilindustrien var særlig sterk her på grunn av de mange vassdragene som kunne brukes for å produsere kraft til maskineriet. Mange tekstilfabrikker ble grunnlagt av sveitsiske industrimenn. Selv om noen tegn på dette tidligere næringslivet forblir i gate- og villanavn i Luino og andre byer i området (f.eks. Villa Hussy i Luino og via Stehli i nabokommunen Germignaga), aktiviteten i sektoren er nå betydelig redusert.
Et fenomen som er svært utbredt her er grensearbeidet, dvs. folk som bor i Luino og omegn og reiser til arbeidet i Sveits hver dag (på italiensk heter disse arbeiderne frontalieri). Slik er Luino og nabokommunene blitt sovebyer til en viss grad.
[rediger] Berømte innbyggere
Folk fra Luino har bidratt mye til italiensk 1900-talls litteratur. Både forfatteren Piero Chiara og dikteren Vittorio Sereni var født her.
Dramatikeren og mottakeren av Nobelprisen i litteratur i 1997 Dario Fo tilbrakte også en del av ungdommen her og i Porto Valtravaglia, som ligger noen kilometer sør for Luino.
