Meson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I partikkelfysikken er meson et sterkt vekselvirkende boson, noe som betyr at det et hadron med integral spinn. Mesoner er i standardmodellen definert som ikke-elementære partikler, bestående av et likt antall kvarker, og antikvarker. Man antar at mesoner består av et kvark-antikvark par, i tillegg til mange virituelle kvark-antikvark par, og virituelle gluoner. I dag holder man på med leting etter eksotiske mesoner med forskjellige bestanddeler. Kvarkene kan eksistere i forskjellige tilstander. F.eks. Et π0 meson, er hverken opp, anti-opp (
), eller ned, anti-ned (
), men en mellomting som gjør den til sin egen antipartikkel.
Alle mesoner er ustabile, dette kommer av sammensetningen av kvarker, som er kvark-antikvark (
). Disse kvarkene vil annihillere, og danne energi og nye partikler.
Mesoner ble opprinnelig forutsagt å være kraftbærere for kraften som holdt protonene og nøytronene sammen. Og da man først oppdaget muonet trodde man pga. lignende masse, at det var et meson og ga det navnte mu-meson. Men siden var sterkt vekselvirkende, skjønte man fort at det ikke kunne stemme. Det første ordentlige mesonet som ble oppdaget var pionet. Hideki Yukawa fikk Nobelprisen i fysikk for dette i 1949.
