Nicolai Frederik Krohg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicolai Frederik Krohg (født 10. mai 1732 på Niteberg i Gjerdrum, død 1. mai 1801 på Rotvoll) var en norsk veiingeniør.
Han tilhørte en norsk militærslekt utgått av bondestand; navnet ble først skrevet «Krogh», men fra 1800 «Krohg». Han var sønn av oberstløytnant Christian Krogh og Gyri Thorsdatter. Han gjennomgikk den matematiske skolen i Christiania, og ble premierløytnant ved 1. søndenfjældske Dragonregiment i 1756. Fra 1757 gjorde han tjeneste i Danmark og fra 1759 i flere år som ingeniør ved den norske-svenske grensekommisjonen. 1762 ble han kaptein og kom til 2. søndenfjældske Dragonregiment 1766. 1768 ble han generalveimester i Throndhjems og Bergens stifter. Da de to bergenhusiske amter fikk egen generalveimester 1788, beholdt han Romsdals og de to trondhjemske amter. Han kjøpte 1777 gården Rotvoll ved Trondheim, hvor han senere bosatte seg.
Krohgs navn er knyttet til den store nybyggingen av det norske veinettet i andre halvdel av 1700-tallet. Denne ble ledet av ham selv, broren Georg Anton Krogh og Peder Anker. I 1788 hadde han fullført byggingen av landeveien fra Dovrefjell til Trondheim, som da ble befart av kronprins Frederik. Som generalveimester hadde han store vanskeligheter, som måtte overvinnes med begrensede midler, slik at han ikke sjelden måtte gjøre betydelige forskudd av egen kasse. Han var stort sett henvist til å hjelpe seg med almuens pliktarbeid, uten å kunne anvende soldater, slik som hans sønnenfjeldske kolleger.
Han var for øvrig fra 1773 til sin død 1. overdirektør ved Røros kobberverk. Han hadde også en vesentlig del i å skaffe Trondheim byens første vannledning, som ble ferdig 1777. Han ble gift med Anna Meincke (1743–77) 22. november 1768.
