Nicolai Wergeland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicolai Wergeland (født 1780, død 1848) var en norsk teolog og politiker. Han ble adjunkt i 1810.
Wergeland giftet seg i 1807 med Alethe Dorothea Wergeland, født Thaulow. Sammen fikk de minst fem barn. Henrik (1808), Augusta (1810) Harald (1811) Camilla (1813) og Oscar (1815). Henrik Wergeland og Camilla Collett ble begge forfattere Joseph Frantz Oscar Wergeland ble general. Dette er barna som er nevnt i kirkebøkene i Kristiansand. Det er også mulig at de fikk flere barn etter at de flyttet til Eidsvoll i 1816.
Han utgav tidsskriftet Mnemosyne (1811) til fordel for et norsk universitet. Wergeland ble utnevnt til residerende kapellan i Kristiansand av kongen i 1812. Der etablerte han Det Dramatiske Selskab. Han ble valgt til å representere Kristiansand som Eidsvollsmann, sammen med grosserer og ridder Ole Clausen Mørch. Begge tilhørte Unionspartiet og fikk mye kritikk i hjembyen etter riksforsamlingen. Under grunnlovsforhandlingene kom Wergeland til å skaffe seg fiender i selvstendighetspartiet, som siden hevnet seg ved å ekskludere ham fra videre politisk arbeid. Hverken Wergeland eller Mørch ble derfor gjenvalgt til det overordentlige storting. I 1816 fikk Wergeland embede som sogneprest i Eidsvoll, og bodde her til han døde.
Wergeland var opphavsmann til begrepene Lagting, Odelsting og Storting. Han utgav "Sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriket Norge" (1816) og "Tanker og Bekjendelse" (1848). Han ga også ut forsvarsskrifter til fordel for sønnen Henrik Wergeland da Welhaven utga angrepsskrifter mot ham i 1832.
