Nikolaus Christoph von Halem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nikolaus Christoph von Halem (født 15. mars 1905 i Schwetz an der Weichsel, død 9. oktober 1944 i Brandenburg an der Havel) var jurist og antinazist.
Hans foreldre var Gustav Adolf von Halem (1870-1932) og Hertha von Tiedemann (1879-1957). Han studerte jus ved Universität Göttingen, Universität Leipzig, Universität München og Universität Heidelberg. Som student var han medlem av Corps Saxo-Borussia Heidelberg.
Han nektet å avlegge embedseden i 1933, og ble derfor nektet å utøve et juridisk yrke.
I 1942 planla han et attentat mot Hitler. Etter at Beppo Römer under tortur avslørte hans navn, ble han arrestert 26. februar samme år. Han ble holdt fanget i flere fengsler og konsentrasjonsleire, bl.a. Sachsenhausen, før han ble henrettet i fengselet i Brandenburg.
Nikolaus Christoph von Halem var gift og hadde to sønner.
