Odyssevs
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Odyssevs Laërtiadês (Laertes' ætling), eller bare Odyssevs, er en skikkelse i gresk mytologi, kjent som Ulysses i romersk mytologi. Han er helten i Odysseen, dessuten en viktig person i Iliaden, og sønn av Laertes (eller, i senere overlevering, Sisyfos) og Antiklea.
Odyssevs brukte en gang navnet Ingen om seg selv for å narre Polyfemus i Odysseen.
Som liten ble Odyssevs ammet av Euryklea. Odyssevs var konge på øya Ithaka, gift med Penelope og far til Telemakos, Athenes yndling, og den modigste av grekerne (eller akaierne) som slåss i trojanerkrigen. Han oppfant (foregangsmann bak?, bygde?, konstruerte?) blant annet den trojanske hest. Ifølge noen kilder hadde Odyssevs fire barn ut over (ved siden av?) Telemakos, som er den mest kjente: med Kirke Telegonos, Argios og Latinos; med Kalypso eller Kirke Nausinous; med ??? ble han far til Ardeas og Auson.
Innhold |
[rediger] Før trojanerkrigen
Odyssevs var opprinnelig en av Helenas friere. Han forsøkte å hjelpe hennes far Tyndareos med å avgjøre hvem som skulle få gifte seg med datteren; til gjengjeld støttet Tyndareos Odyssevs i hans frieri til Penelope. Odyssevs og alle de andre frierne ga sitt ord på å forsvare Helenas ekteskap med den vinnende frieren, Menelaos, kongen av Sparta.
Odyssevs forsøkte å bryte løftet om å forsvare Menelaos' ekteskap. Han lot som han var gal og pløyet åkrene sine mens han sådde salt i stedet for korn. Men Agamemnon (Menelaos' bror og konge av Mykene) sendte Palamedes for å hente Odyssevs. Palamedes var en klok mann og satte Telemakos, Odyssevs' sønn, foran plogen. Odyssevs kunne ikke drepe sin egen sønn og avslørte dermed at han var ved sine fulle fem, og måtte dra av sted til trojanerkrigen.
På vei til Troja ble Philoktetes bitt av en slange på Chryse. Odyssevs gikk inn for å la ham bli igjen, for såret var betent og illeluktende. Ti år senere avslørte Helenos under tortur at Philoktetes' piler (som han hadde fått av Herkules) var nødvendige for å vinne krigen. Odyssevs og Neoptolemos drog til Lemnos for at hente Philoktetes.
[rediger] Odyssevs i trojanerkrigen
I trojanerkrigen stjal Odyssevs og Diomedes Palladium(???) (og kong Rhesos' hester) på et nattlig røvertokt.
Senere dro Odyssevs, Phoenix og Ajax til Skyros for å overtale Akilles til å delta i krigen.
Med Athenes hjelp erobret Ajax Akilles' lik fra trojanerne. I dysten mellom ham og Odyssevs om Akilles' rustning ga Agamemnon, på Athenes oppfordring, premien til Odyssevs. Dette opprørte Ajax så voldsomt at det ble hans død (Odysseen, xi. 541). Ifølge en senere og mer detaljert fortelling ble han gal av skuffelsen, fòr ut av teltet og overfalt en flokk sauer i den tro at det var trojanske krigere. Da han kom til seg selv, drepte han seg selv i skam med et sverd han hadde fått i gave av Hektor.
Odyssevs tilga aldri Palamedes for å ha sendt ham i trojanerkrigen. Da Palamedes fikk overtalt trojanerne til å sende ham tilbake, beskyldte Odyssevs ham for forræderi og fabrikerte falske bevis og skaffet et falsk vitne imot ham. Palamedes ble steinet til døde.
Den greske beleiringen av Troja hadde vart i ti år. Grekerne la en ny plan: den trojanske hest — en gigantisk, hul trehest. (Trojanerne var berømte hesteavlere, og det bekreftes av arkeologiske funn.) Den ble bygget av Epeius og fylt med greske krigere under Odyssevs' kommando. Resten av den greske hæren trakk seg tilsynelatende tilbake, og trojanerne tok imot hesten som en fredsgave. En gresk spion, Sinon, overbeviste trojanerne om at hesten var en gave til tross for Laokoons og Kassandras advarsler. Trojanerne festet vilt, og da grekerne kom ut fra hesten, var byens innbyggere sanseløse av drikking. De greske krigerne åpnet byporten og slapp inn den øvrige hæren. Byen ble plyndret for alle sine verdier, mennene ble drept og alle kvinnene tatt som slaver.
[rediger] Odyssevs' hjemreise til Itaka
Odyssevs hadde en av de beste krigerne i det antikke Hellas, Baios. Poseidon forsinket Odyssevs' reise av to grunner: hans rolle i Trojas nederlag og den behandling han gav Poseidons sønn, Polyfem, se under.
Odyssevs' menn
- Akhaemenides
- Elpenor
- Eurylokhos
- Macar
- Misenos
- Mnestheos
- Polites
[rediger] Lotusspiserne
Da Odyssevs og hans menn landet på lotusspisernes øy, gjorde de som de innfødte og spiste av lotusblomstene. Det fikk dem til å sovne og glemme bekymringene om å komme seg hjem. Til sist lyktes det Odyssevs å redde seg ut av apatien og sette seil.
[rediger] Kyklopen Polyfem
Noen speidere, ledet av Odyssevs og hans venn Misenos, gikk i land på kyklopenes land og fant en stor hule. De gikk inn i hulen og begynte å spise noe mat de fant der, uten at vite at hulen var bebodd av Polyfem, som snart oppdaget sine ubudne gjester og tok dem til fange. Han spiste flere av mennene, men Odyssevs la en snedig fluktplan.
For å sløve Polyfems sanser gav Odyssevs ham en tønne meget sterk og ufortynnet vin. Da Polyfem spurte om Odyssevs' navn, svarte han at han het "Ingen". Da kjempen falt i søvn, gjennomborret Odyssevs og hans menn Polyfems ene øye med et herdet trespyd. Da det ble morgen, bandt Odyssevs og mennene seg selv fast under buken på Polyfems sauer. Da kyklopen slapp sauene ut for å gresse, ble mennene båret med ut. Blind som han var, kunne ikke Polyfem se mennene, men kjente på ryggene til sauene for at forsikre seg om at mennene ikke red på dem.
Da sauene (og mennene) var sluppet ut, oppdaget Polyfem at de ikke var i hulen. Han skrek til de andre kyklopene at Ingen hadde skadet ham, noe som gjorde at de andre kyklopene ikke reagerte særlig. Idet Odyssevs og mennene seilte vekk, ropte han til kyklopen: "Det var ikke 'Ingen' som skadet deg, det var Odyssevs!" Odyssevs var ikke klar over at Polyfem var sønn av Poseidon og at det kunne få alvorlige konsekvenser å fortelle ham sitt navn.
(Ifølge Vergils Aeneiden var Akhaemenides en av Odyssevs' menn som ble på Sicilia hos Polyfem helt til Aineias kom og tok (befridde?) ham med.)
[rediger] Aiolos
Odyssevs la til ved Aiolia, hvor Aiolos, vindenes gud, holdt til. Han ga dem husly i en måned og skaffet en vestavind som kunne bringe dem hjem. Dessverre forærte han dem også en sekk med alle de fire vindene, som Odyssevs' menn åpnet like før de var hjemme. De ble blåst tilbake til Aiolia, hvor Aiolos nektet å hjelpe dem mer.
[rediger] Laestrygonierne
De kom til Telepylos, der Lamos, laestrygoniernes konge, holdt til. Der ble angrepet av innbyggerne som kastet klippesteiner mot flåten og senket alle skipene, bortsett fra ett. Hundrevis av Odyssevs' menn omkom.
[rediger] Kirke
Neste stopp var Kirkes øy (Aeaea), der Odyssevs sendte en gruppe speidere i forveien. Kirke inviterte speiderene til et gilde. Det de ikke visste var at hun hadde blandet maten med en magisk eliksir og da de hadde spist forvandlet hun dem om til svin ved hjelp av en stav. Kun Eurylochus hadde mistanke om at det var noe galt fatt. Han unnslapp og advarte Odyssevs og de andre. Odyssevs dro ut for å redde mennene, men Hermes stanset ham og fikk ham til å lage en urtedrikk som motgift mot eliksiren, for at unngå samme skjebne. Da hennes magi slo feil, tvang han henne til å oppheve forvandlingen. Hun forelsket seg senere i Odyssevs og hjalp han med å komme videre på hjemreisen etter at han og mannskapet hadde tilbrakt et år hos henne. Kirke og Odyssevs fikk tre barn: Telegonos, Argios, og Latinos.
På Kirkes øy falt en av Odyssevs' menn, hans gode venn Elpenor, i drukkenskap ned fra Kirkes tak og døde.
[rediger] Reisen til underverdenen
Odyssevs ville snakke med Teiresias, så han og hans menn dro til floden Acheron, hvor de utførte et ritual som brakte Odyssevs i kontakt med de døde, heriblandt Odyssevs' mor, Elpenor, Teiresias og Akilleus. De gav ham gode råd og anvisninger til resten av hjemreisen. Odyssevs ofret en geitebukk, og de dødes ånder ble tiltrukket av blodet. Han holdt dem på avstand og forlangte å få snakke med Teiresias som fortalte ham hvordan han skulle komme forbi Helios' kveg. Han fortalte også Odyssevs at når han var kommet hjem til Itaka, skulle han ta en vellaget åre og gå inn i landet med den til noen spurte ham om hvorfor han gikk rundt med en tærskestang på ryggen. Da måtte han bringe et offer til Poseidon. Han fortalte også Odyssevs at når alt dette var gjort, ville han dø som en gammel mann, mett av år og med fred i sinnet, at hans død ville komme fra havet og at hans liv ville ebbe forsiktig ut. (Noen tolker det som at hans død skulle komme hvis han dro bort fra havet.)
[rediger] Sirenene
Odyssevs kom forbi Sirenerne ved å be sjømmenne om å fylle ørene med voks, og binde han selv til masten. Han var nysgjerrig etter å høre Sirenene. Da han hørte deres vakre musikk, beordret han sjømennene til at løsne båndene han var bundet til masten med, men de adlød ikke. Da de hadde kommet utenfor hørevidde av sirenene stoppet Odyssevs å vri seg i repene og falt til ro, og ble deretter sluppet løs.
[rediger] Skylla og Karybdis
Da Odyssevs måtte seile mellom Skylla og Karybdis, måtte han la uhyret Skylla ta noen av mennene for å unngå å havne i Karybdis, en hvirvelstrøm.
[rediger] Helios' kveg
Til sist gikk Odyssevs og hans overlevende menn i land på en øy, Thrinakia, viet til Helios, som hadde det hellige kveget sitt der. Selvom Odyssevs advarte mennene sine mot det (som Teiresias hadde sagt han skulle), slaktet og spiste de noen av kvegene. Øyens voktere, Helios' døtre, Lampetia og Phaethusa, fortalte deres far det. Helios ødela skipet og alle mennene unntatt Odyssevs. (I noen versjoner er det Apollo, ikke Helios.)
[rediger] Kalypso
Odyssevs ble skylt i land på Ogygia, hvor nymfen Kalypso bodde. Hun tok ham som elsker i syv år, og ville ikke la ham dra og lovte han evig liv hvis han ble værende hos henne. På Athenas opfordring grep Zevs inn og sendte Hermes med en beskjed til Kalypso om at hun måtte la Odyssevs dra. Odyssevs dro til sjøs med en liten tømmerflåte, kun for å bli rammet av en storm og ble skyllet opp på land på øya Scheria, hvor han ble funnet av Nausikaa, Kong Alkinous' datter og phaeakiernes dronning Arete, som opvartet ham godt og gav ham følge til Itaka. På den tyvendedagen ankom han Phaeakia, og derfra fikk han skyss via vannveien hjem til Itaka.
[rediger] Odyssevs kommer til Itaka
På Itaka måtte Penelope holde utallige beilere på avstand, mens Odyssevs' mor, Antiklea, var død av sorg. Odyssevs forkledte seg som en gammel mann eller tigger. Den første som gjenkjente han var ammen hans Euryclea. Odyssevs så at Penelope var ham trofast, idet hun sa at hun vevde på likkledet hans (de påstod at han måtte være død) og at hun ville velge en beiler når det var ferdig. Hver natt rakket hun opp noe av kledet, inntil en av tjenestepikene avslørte det for beilerne. De forlangte at hun skulle velge en av dem. Det var heldigvis like før Odyssevs dukket opp. Odyssevs så beilerne drikke og utnytte familiens gjestfrihet. Penelope bekjentgjorde at hun ville gifte seg med den som klarte å spenne Odyssevs' bue og skyte en pil gjennom hullene i tolv økseskafter. Selvfølgelig var det kun Odyssevs som kunne spenne buen. Odyssevs kledte seg ut og sammen med Telemachus, Laertes og en lokal profet ved navn Halitherses drepte han alle beilerne unntatt Medon, som hadde vært høflig mot Penelope, og Phemios, en lokal sanger som hadde blitt tvunget til å hjelpe beilerne mot Penelope. (Denne hendelsen kan dateres til den 16. april 1178 f.kr., idet det inntraff en total solformørkelse under middagsmåltidet. Totale solformørkelser ses gjennomsnittlig hvert 410. år på det samme stedet, sier astronomene. Ifølge en annen versjon prøvde Odyssevs sin kones trofasthet ved å påstå at hun hadde flyttet sengen deres (som hadde et tre som hodegjerde). Hun nektet for å ha gjort det, og Odyssevs visste at hun var tro. Ifølge en sjeldent hørt utgave av historien ble Odyssevs sendt i landflyktighet av Neoptolemus på grunn av drapet på beilerne. I en annen versjon ble Odyssevs motatt av sin gamle svinehyrde Eumaeos, som ikke gjennomskuet forkledningen hans, men som allikevel behandlet han pent. Eumaeos hjalp så til med å drepe beilerne.
En av beilernes (Antinous) far, Eupeithes, prøvde å styrte Odyssevs etter sønnens død. Laertes drepte han.
[rediger] Andre historier
Odyssevs opptrer i slutten av historien om kong Telephos av Mysia. Det er der han tyder oraklets gåte og helbreder Telephos for hans sår.
Det har muligens vært en etterfølger til Odysseen.
[rediger] Klassiske referanser til Odyssevs
Homer. Iliaden; Homer. Odysseen; Apollodoros. Bibliotheke III, 8; Apollodoros. Epitome III, 7; V, 6-22; VII, 1-40; Ovid. Metamorfoser XIII, 1-398.
