Parallakse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parallakse er endringern i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en obersvatør, som følge av at observatørens bevegelse. Det er den tilsynelatende forflytningen av ett objekt i forhold til en bakgrunn på grunn av endring i observatørens posisjon.
[rediger] Bruk til avstandsberegninger
Ved å observere parallakse, måle vinkler og bruke geometri, kan man bestemme avstanden til forskjellige objekter. Når man bruker dette i forbindelse med stjerner, kalles effekten for stellar parallakse. Den første målingen av stellar parallakse ble gjort av Friedrich Bessel i 1838, for stjernen 61 Cygni.
Avstandsberegning ved hjelp av parallakse, er et spesialtilfelle av prinsippet triangulering, hvor man kan finne alle sidene og vinklene i ett nettverk av triangler hvis, i tillegg til å vite alle vinklene i nettverket, man vet lengden til bare en side. Slik vil en nøye oppmåling av en baselinje kunne bestemme alle de andre sidene i nettverket. I parallakse er trekanten ekstremt lang og smal, og ved å måle kortsiden og den lille toppvinkelen (de to andre vinklene er da nær 90 grader), vil man kunne bestemme de lange sidene (som i praksis er like lange).