Pennsylvania
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Commonwealth of Pennsylvania | |
 |
 |
| Basisdata | |
| Hovedstad: | Harrisburg |
| Største by: | Philadelphia |
| Guvernør: | Ed Rendell |
| Areal: | 119 283 km² |
| Befolkning: | 12 429 616 (2005) |
| Befolkningstetthet: | 104,2/km² |
| Innlemmet: | nr: 2 år: 1787 |
| Tidssone: | UTC -5/-4 |
 |
|
| Kart over Commonwealth of Pennsylvania | |
Pennsylvania (Commonwealth of Pennsylvania) er en av fire delstater i det nordamerikanske landet USA som blir kalt commonwealth. Pennsylvania blir kalt hjørnesteinsstaten.
Selv om svensker og nederlendere var de første europeiske bosetterne, var det kvekeren William Penn som gav område navnet Pennsylvania, en latinsk frase som betyr «Penns skoger», til ære for sin far. I dag dominerer to storbyer staten, Philadelphia, hjemmet til Liberty Bell, Independence Hall og et vrimlende metropolområde og Pittsburgh, en travel elvehavn i innlandet og et betydelig senter for utdanning og teknologisk utvikling. Poconos-fjellene og Delaware Water Gap gir populære rekreasjonsaktiviteter.
Pennsylvania har en av de rikeste historiene til USAs stater. Philadelphia blir ofte kalt den amerikanske nasjons vugge. Det var her at USAs uavhengighetserklæring ble trukket opp av de grunnleggende fedre.
Den såkalte «nederlandske Pennsylvania»-regionen sentralt i sør Pennsylvania er en annen turistattraksjon. Tyske Pennsylvania, inkludert amish-folket og mennonittene, dominerer området rundt byene Lancaster, York og Harrisburg, med et mindre antall nordøst for Allentown-Bethlehem-Easton–området opp til Susquehanna-dalen. Noen av den gamle ordenen av amish-folket har forlatt området, men mange mennonitter er der fortsatt, særlig i Lancaster County. Noen har gitt avkall på moderne bekvemmelighet og bruker hestedrevet landbruksutstyr og vogner, mens andre ikke kan skilles fra resten av befolkningen.
Begrepet «Dutch» (nederlandsk) er misvisende da ingen av disse gruppene er av nederlandsk opprinnelse. Det tyske adjektivet Deutsch ble forvekslet med «Dutch» og navnet ble stående.
Slagskipet USS Pennsylvania som ble skadet ved Pearl Harbor ble oppkalt etter staten, i tillegg til flere andre marinefartøyer. Det ble reparert ved den tidligere Sun Ship Yard & Dry Dock i Chester.
Innhold |
[rediger] Historie
Før staten eksisterte, var området hjemmet til Delaware (også kjent som Lenni Lenape), Susquehanna, Irokesere, Eriez, Shawnee og andre innfødte amerikanske stammer.
I 1643 ble den sørøstlige delen av staten, i nærheten av Philadelphia, bosatt av svensker, men kontrollen over området gikk over til Nederland og videre til England (senere Storbritannia).
4. mars 1681 gav Karl II av England en kontrakt til William Penn over området som nå inkluderer Pennsylvania. Penn grunnla så en koloni i området, som et sted for religiøs frihet for kvekerne, og gav den det latinske navnet som betyr «Penns skoger».
En stor del av landet nord og vest for Philadelphia, i Montgomery, Chester og Delaware-fylkene, ble bosatt av walisiske kvekere og området ble kalt «den walisiske trakten». Selv i dag bærer mange byer og landsbyer navnene til walisiske områder.
De vestlige delene av Pennsylvania var blant de omstridte territoriene mellom britene og franskmennene under krigen mot franskmenn og indianere. Franskmennene etablerte tallrike festninger i området, inkludert Fort Duquesne som byen Pittsburgh ble bygd over.
Koloniens rykte om religiøs frihet trakk også til seg betydelige befolkninger av tyskere og skotsk-irske bosettere som hjalp til med å forme kolonitidens Pennsylvania og senere gikk videre med å befolke nabostatene videre vest.
I 1704 fikk de «tre lavereliggende fylkene» New Castle, Kent og Sussex en separat lovgivning, og i 1710 fikk de et separat utøvende råd og dannet den nye kolonien Delaware.
Pennsylvania og Delaware var to av de tretten koloniene som gjorde opprør mot britisk styre i den amerikanske revolusjon i 1776. Pennsylvania ble den andre staten 12. desember 1787 (fem dager etter Delaware ble den første).
Pennsylvania var også åstedet for slaget ved Gettysburg nær Gettysburg. Mange historikere regner dette slaget som det vendepunktet i den amerikanske borgerkrig. De døde fra dette slaget er begravd i Gettysburg National Cemetery, stedet for Abraham Lincolns Gettysburg-tale.
I den siste halvdelen av det 19. århundre ble den amerikanske olje-industrien født i det vestlige Pennsylvania, som forsynte store deler av amerikansk parafin i årene etterpå og så fremveksten og fallet til oljebyer.
I løpet av det 20. århundre ekspanderte Pennsylvanias jernindustri til betydelig stål-produksjon. Skipsbygging og tallrike andre former for industri blomstret i den østlige delen av staten, og kull-gruver var også ekstremt viktige i mange regioner. Sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet fikk Pennsylvania store antall av immigranter fra Europa som søkte arbeid. Dramatiske, noen gang voldelige, konfrontasjoner mellom organiserte arbeidere og statens industrieiere fant sted.
Pennsylvania ble hardt rammet av nedgangen i stål-industrien og andre tunge amerikanske industrier mot slutten av det 20. århundre.
[rediger] Lov og styresmakt
Som alle amerikanske stater er styresmakten i Pennsylvania delt inn i en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Makten og pliktene til hver av disse er etablert av Pennsylvanias konstitusjon. Hovedstaden i Pennsylvania er i Harrisburg.
[rediger] Utøvende makt
Lederen for den utøvende makten er guvernøren som per i dag er demokraten Edward G Rendell, tidligere borgermester i Philadelphia. De andre valgte embetsmennene som utgjør den utøvende makten er viseguvernøren, justisministeren, auditor general og finansministeren. Guvernørens kabinett består av de atten utnevnte lederne av Pennsylvanias statsdepartement: Sekretæren for Commonwealth, generaladjutanten, utdanningssekretæren, forsikringskommisæren, banksekretæren, landbrukssekretæren, helsesekretæren, statspolitikommisæren, arbeids- og industrisekretæren, sekretæren for offentlig velferd, inntektssekretæren, handelssekretæren, sekretæren for samfunnssaker, transportsekretæren, miljøressurssekretæren, sekretæren for generelle tjenester, alderdomssekretæren og korreksjonssekretæren.
[rediger] Lovgivende makt
Pennsylvania har hatt en forsamling med to kammer siden 1790. Pennsylvania General Assembly består av et senat med 50 medlemmer og et representantenes hus med 203. Blant de mest betydelige medlemmer av forsamlingen kan nevnes senatets president Robert C. Jubelirer (R), senatets majoritetsleder David J. Brightbill (R), senatets minoritetsleder Robert J. Mellow (D), ordfører i representantenes hus John M. Perzel (R), majoritetsleder i representantenes hus Samuel H. Smith (R), minoritetsleder i representantenes hus H. William DeWeese og senatets minoritetsformann Vincent Fumo (D).
[rediger] Dømmende makt
Pennsylvania er delt inn i 60 justisdistrikter[1], der mesteparten (unntatt Philadelphia og Allegheny-fylkene) har distriktsdomstoler (tidligere kalt fredsdomstoler) som dømmer hovedsakelig i mindre kriminalsaker og små sivile søksmål. Philadelphia byrett og Pittsburgh politidomstol har lignende jurisdiksjon, men er begrenset til de stedene. Siden Philadelphia tilsvarer Philadelphia-fylket, er politidomstolen i Pittsburgh den eneste virkelige domstolen som er begrenset til en by i staten.
De generelle rettsalene der de fleste kriminal og sivilrettssakene starter er Courts of Common Pleas. De tjener også som appelldomstoler til distriktsdomstolene og for lokale byråbesluttninger. Disse domstolene betjener områder der fylkene i Pennsylvania er delt inn i spesialiserte avdelinger.
Staten har to appelldomstoler på mellomnivået, Superior Court og Commonwealth Court. De femten dommerne i Superior Court hører alle appellene fra Courts of Common Pleas som ikke rettes til Commonwealth Court eller høyesterett. De hører også opprinnelige jurisdiksjon for å se gjennom rettsavgjørelser for avlytting og overvåkning. Jurisdiksjonen til de ni dommerne i Commonwealth Court er begrenset til appeller fra endelige avgjørelser fra visse statsbyråer og visse saker fra Courts of Common Pleas. Commonwealth Court fungerer også som rettsaksdomstol i noen sivile søksmål, inkludert saker der staten eller dens embetsmenn deltar som part i saken og noen tilfeller som gjelder hele statens valg.
Hele justissystemet i Pennsylvania er under oppsyn av høyesteretten i Pennsylvania, som også er den endelige ankedomstolen for både Superior Court og Commonwealth Court. Den hører også appeller direkte fra Courts of Common Pleas i enkelte saker, inkludert morddommer hvor beslutningen er dødsstraff, retten til offentlige embeter, kriminell forakt for retten og alle saker hvor Court of Common Pleas har dømt at en av statenes lover var brudd på grunnloven. Som alle dommere i Pennsylvania, blir de syv dommerne i høyesteretten valgt gjennom offentlige valg. Chief Justice er dommeren med høyest senioritet.
[rediger] Representasjon i den føderale styresmakt
Pennsylvanias to senatorer er republikanerne Rick Santorum og Arlen Specter.
Pennsylvanias 19 representanter i representantenes hus er Robert Brady (D, 1. distrikt), Chaka Fattah (D, 2. distrikt), Phil English (R, 3. distrikt), Melissa Hart (R, 4. distrikt), John E. Peterson (R, 5. distrikt), Jim Gerlach (R, 6. distrikt), Curt Weldon (R, 7. distrikt), Michael Fitzpatrick (R, 8. distrikt), Bill Shuster (R, 9. distrikt), Don Sherwood (R, 10. distrikt), Paul E. Kanjorski (D, 11. distrikt), John Murtha (D, 12. distrikt), Allyson Schwartz (D, 13. distrikt), Mike Doyle (D, 14. distrikt), Charlie Dent (R, 15. distrikt), Joe Pitts (R, 16. distrikt), Tim Holden (D, 17. distrikt), Tim Murphy (R, 18. distrikt), og Todd Russell Platts (R, 19. distrikt).
[rediger] Politikk i Pennsylvania
Pennsylvania er regnet som en vippestat da dens politikk ikke domineres av et enkelt parti. Per 2005 kontrollerer det republikanske parti begge kamrene i statsforsamlingen, har begge setene i det føderale senatet og har flertall i statens seter i det føderale representantenes hus. Men det demokratiske parti har guvernøren og deres kandidat har vunnet staten i de siste fire presidentvalgene. Bill Clinton vant staten to ganger, Al Gore vant her i 2000 slik John Kerry gjorde det i 2004 med 50,9% av stemmene. Demokratene har majoriteten i Philadelphia-området, i tillegg til Allentown, Scranton og Wilkes-Barre i øst, i sørvest, Pittsburgh-området i vest og Erie i nordvest. De sentrale landbruksområdene av staten har en tendens til å være svært konservativt. James Carville, den frittalende demokratiske strategen, oppsummerte politikken i Pennsylvania med «Philadelphia på en side, Pittsburgh på den andre, med Alabama i midten.»
[rediger] Geografi
Pennsylvanias kallenavn «hjørnesteinsstaten» er ganske passende da staten danner en geografisk bro mellom de nørdøstlige og sørlige statene og mellom atlanterhavskysten og midtvesten. Den grenser til New York i nord og nordøst, New Jersey i øst på den andre siden av Delaware-elven, Delaware, Maryland og Vest-Virginia i sør, Ohio i vest og Eriesjøen i nordvest. Delaware, Susquehanna, Monongahela, Allegheny og Ohio-elvene er betydelige elver i staten. Youghiogheny og Oil Creek er mindre elver som spilte en viktig rolle i utviklingen av staten. Hovedstaden er Harrisburg, Pennsylvania.
Pennsylvania er 290 km fra nord til sør og 500 km øst til vest. Det totale landområdet er 119 283 km² stort der 2 990 km² består av vann. Det er den 33. største staten i USA. Det høyeste punktet er Mount Davis som er 979 moh. Pennsylvanis ligger i den østlige tidssonen.
Den vestlige tredjedelen av staten er svært forskjellig fra resten av staten og kan best beskrives atskilt. Flere viktige komplekse faktorer skiller det vestlige Pennsylvania på mange måter ut fra øst, som den opprinnelige vanskelige tilgangen over fjellene, tilgangen til Mississippi-elvens bielver og fremfor alt den komplekse økonomien involvert i oppkomsten og nedgangen til den amerikanske stål-industrien som er sentrert rundt Pittsburgh. Andre faktorer, som en markert forskjellig type landbruk, oppkomsten av olje-industrien, tømmerhogsten og den gamle trekjemiske industrien og til og med innen lingvistikken, den lokale yinzer-dialekten, alt dette gjør at dette store området noengangen virker som en «stat innenfor staten».
Pennsylvania er delt i to diagonalt av rekkene til Appalachene-fjellrekken fra sørvest til nordøst. Nordvest for fjellene ligger Allegheny-platået som fortsetter inn i det sørvestlige og sørlige sentrale New York. Dette platået er så oppdelt av daler at det også virker fjellrikt. Platået består av sedimentære lag som bærer rikelige mengder av fossiler i tillegg til naturgass og petroleum. I 1859 boret Edwin L. Drake den første oljebrønnen i USA nær Titusville i disse lagene. Lignende steinlag inneholder også kull sør og øst for olje og gassforekomstene. I det metamorfe foldede beltet blir hardt kull gravd ut nær Wilkes-Barre og Hazleton. Disse fossile drivstoffene har vært en viktig ressurs for Pennsylvania. Tømmer og melkeprodukter er også viktige næringskilder i midtstaten og det vestlige Pennsylvania. Langs kysten av Lake Erie i nordvest finnes frukt og grønnsaksproduksjon og vinproduksjon.
Pennsylvania grenser i 150 km langs Delaware-elvens bredder men er en landlåst stat uten kystlinje langs Atlanterhavet. Pennsylvania er den eneste virkelig landlåste statene av de opprinnelige tretten statene, selv om Connecticut, som ligger ved Long Island-sundet, heller ikke har noen faktisk kystlinje.
Staten har en av de største sjøhavnene i USA i Philadelphias havn. I vest er havnen til Pittsburgh også svært stor og overgår til og med Philadelphia i årlig tonnasje på grunn av det store volumet av råkull som blir skipet ut på lekter ned Ohio-elven. Chester, som ligger nedover elven fra Philadelphia, og Erie er mindre men likevel viktige havner.
Pennsylvania var åstedet for noen av de mest forferdelige økologiske katastrofene i USA. I 1989 brast demningen «South Fork Dam», som demmer opp en rekreasjonsinnsjø for sport i fjellene, etter etter kraftig nedbør og flommen ødela industribyen Johnstown og drepte over 2 200 innbyggere i den beryktede Johnstown-flommen. Byen ble senere gjenoppbygd og er et stort samfunn i dag i de sentrale fjellene. I 1961 tok en avdekket åre med kull fyr ved Centralia, Pennsylvania og tvang til slutt nesten hele samfunnet å oppgi sin bosettning. Kullbrannen brenner fortsatt i dag og er anslått til å vare i 100 år ennå. I 1979 kostet atomulykken ved Three Mile Island nær hovedstaden Harrisburg, selv om den ikke var så ødeleggende for lokalsamfunnet, nesten $1 milliard i opprenskning og forandret offentlighetens syn på atomkraft i en langt mer negativ retning.
[rediger] Økonomi
Pennsylvanias totale omsetning i 1999 var på $383 milliarder, noe som plasserte den som nr. 6 i landet og gjennomsnittsinntekten i 2000 var $29 539, den 18. største i landet. Landbruksprodukter er melkeprodukter, fjørfe, storfe, oppdrett, sopp, gris og høy. Industriproduktene er matforedling, kjemiske produkter, maskineri, elektrisk utstyr og turisme.
Pennsylvania har en stor variert gruppe av foredlingsselskaper og innen denne gruppen er det noen produkter som har blitt husholdningsord, symboler på vanlig amerikansk liv. Blant disse produktene er Hershey-sjokolade fra Hershey Chocolate Company i Hershey, Heinz-ketsjup og Heinz-57 saus fra H. J. Heinz Company i Pittsburgh, Crayola-produkter fra Binney & Smith Inc. i Easton og Zippo-lightere fra Zippo Manufacturing i Bradford.
Små selskap som Pennsylvania Dutch Candies eksisterer også i Pennsylvania.
Lancaster County, Pennsylvania er velkjent for sin kvalitet innen treprodukter som møbler, hytter og leketøy. Slike enheter blir sendt over hele landet (og verden) fra Lancaster County. De fleste av disse produktene er produsert av amish og mennonitt-arbeidere.
Noe kommersielt fiske eksisterer på Lake Erie, den viktigste fangsten er abbor.
[rediger] Demografi
| Befolkningsutvikling | |
|---|---|
| Folketelling år |
Befolkning |
|
|
|
| 1790 | 434,373 |
| 1800 | 602,365 |
| 1810 | 810,091 |
| 1820 | 1,049,458 |
| 1830 | 1,348,233 |
| 1840 | 1,724,033 |
| 1850 | 2,311,786 |
| 1860 | 2,906,215 |
| 1870 | 3,521,951 |
| 1880 | 4,282,891 |
| 1890 | 5,258,113 |
| 1900 | 6,302,115 |
| 1910 | 7,665,111 |
| 1920 | 8,720,017 |
| 1930 | 9,631,350 |
| 1940 | 9,900,180 |
| 1950 | 10,498,012 |
| 1960 | 11,319,366 |
| 1970 | 11,793,909 |
| 1980 | 11,863,895 |
| 1990 | 11,881,643 |
| 2000 | 12,281,054 |
Ifølge U.S. Census Bureau (folketellingsbyrået i USA) hadde Pennsylvania per 2004 en befolkning på 12 406 292. Dette inkluderer 568 800 mennesker født i utlandet (4,6 % av statens befolkning). Den har en av de raskest voksende asiatiske og spansktalende befolkningene i landet. I løpet av 70- og 80-tallet vokste Pennsylvania tregt. I 90-årene og frem til i dag begynte flere mennesker å flytte fra andre stater til Pennsylvania. Utenlansk immigrasjon har også tatt seg opp for første gang siden andre verdenskrig.
Pennsylvania er hovedsakelig hvit i enkelte områder som lengst i nordøst, det nordlige sentrale området og noen områder rundt Pittsburgh. Philadelphia Metro og de omkringliggende fylkene og staten som helhet er en smeltedigel med store antall svarte, spansktalende, sørasiater, østasiater og arabere.
[rediger] Rase og opphav
Fordelingen av de ulike rasene er:
- 84,1 % Hvite
- 10,0 % Svarte
- 3,2 % Spansktalende
- 1,8 % Asiater
- 0,1 % Innfødte amerikanere
- 1,2 % Blandet rase
De fem største opphavsgruppene i Pennsylvania er: tyske (25,4 %), irske (16,1 %), italienske (11,5 %), afro-amerikanere (10 %), engelske (7,9 %).
Innbyggere av tysk opphav lever hovedsakelig i områdene utenfor Philadelphia. Det nordøstlige Pennsylvania har innbyggere av britisk opphav ved grensen til New York og der er mange polsk-amerikanere i Scranton-området. Philadelphia har et svart flertall og mindre svarte befolkninger er lokalisert i Pittsburgh og Harrisburg. Irsk-amerikanere er den klart største opphavsgruppen i Delaware County og byområdet til Philadelphia som en helhet. Pennsylvania har flere slovaker og walisere enn noen andre stater. Pennsylvania har også den største befolkningen av tyskere, irer, italienere og russere enn noen andre stater og flest ukrainere med unntak av New York.
5,9 % av Pennsylvanias befolkning var rapport å være under 5 år, 23,8 % under 18 og 15,6 % var 65 år eller eldre. Kvinner utgjorde rundt 51,7 % av befolkningen.
[rediger] Religion
Historisk søkte kvekerne en politikk med religiøs toleranse da de grunnla Penns koloni (Pennsylvania) som eldre grupper nøt godt av, som lutheranere fra Ny Sverige-bosettningen, og som tiltrakk seg religiøse flyktninger fra det europeiske kontinentet, som amish og mennonitter. Andre grupper slo seg også ned, inkludert den moraviske bretherene som grunnla og ga navn til dagens Bethlehem, Pennsylvania og skotsk-irske presbyterianerne som slo seg ned ved grenseområdet. Dette var en nokså sammensatt gruppe av avvikere etter standarden i de 17. og 18. århundrene og vitner om en tolerant administrasjon gjennomført av Penn.
Etter industrialiseringen begynte immigranter fra katolske land i Europa å komme i store antall til Pennsylvania. I Philadelphia står i dag et kapell og en gravplass til sankt John Neumann, som var en tsjekkisk immigrant, som arbeidet for forbedring for de nyankomne og som grunnla det amerikanske lokale skolesystemet. Pennsylvania har en av de største jødiske befolkningene i landet, med rundt 440 000 mennesker. Masseimmigrasjon til Pennsylvania i de siste 20 årene har brakt store antall buddhister, hinduer, muslimer og sikher til staten.
Dagens relgiøse sammensettning av menneskene i Pennsylvania er:
- kristne – 83 %
- protestanter – 55 %
- metodister – 10 %
- baptister – 10 %
- lutheranere – 9 %
- presbyterianere – 5 %
- United Church of Christ – 2 %
- amish/pietister – 1 %
- Andre protestanter eller hovedsakelig protestanter – 18 %
- romersk katolske – 27 %
- Andre kristne – 1 %
- protestanter – 55 %
- jødiske (kun religiøse) – 2 %
- Andre religioner – 2 %
- Ikke religiøse – 13 %
[rediger] Viktige byer og områder
Betydelige byer og steder:
|
|
De 10 øverste og nederste i gjennomsnittlig inntekt per innbygger:
|
1 Green Hills, Pennsylvania $124 279
1 Chester County $31 627 |
2912 Commodore, Pennsylvania $9 502 |
[rediger] Eksterne lenker
- Offisiell side til styresmakten i staten - på engelsk
- Penna. Dept. of Transportation
- Pennsylvania Visitor's Guide
- Pennsylvania Obituary Links Page
- GenealogyBuff.com - Pennsylvania Library Files
- Pennsylvania nyheter, søking, kilder og referanse - på engelsk
- Veiatlaser over Pennsylvania - på engelsk
- Historiske kart over Pennsylvania - på engelsk
- U.S. Census Bureau
Delstater: Alabama | Alaska | Arizona | Arkansas | California | Colorado | Connecticut | Delaware | Florida | Georgia | Hawaii | Idaho | Illinois | Indiana | Iowa | Kansas | Kentucky | Louisiana | Maine | Maryland | Massachusetts | Michigan | Minnesota | Mississippi | Missouri | Montana | Nebraska | Nevada | New Hampshire | New Jersey | New Mexico | New York | Nord-Carolina | Nord-Dakota | Ohio | Oklahoma | Oregon | Pennsylvania | Rhode Island | Sør-Carolina | Sør-Dakota | Tennessee | Texas | Utah | Vermont | Vest-Virginia | Virginia | Washington | Wisconsin | Wyoming
Føderalt distrikt: District of Columbia
Oversjøiske territorier: Amerikansk Samoa | De amerikanske jomfruøyene | Baker Island | Guam | Howland Island | Jarvis Island | Johnston Atoll | Kingman Reef | Midwayøyene | Navassa Island | Nord-Marianene | Palmyra Atoll | Puerto Rico | Wake Island
