Phil Ochs
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Phil Ochs (døpenavn Philip David Ochs) (19. desember 1940 – 9. april 1976) var en amerikansk protestsanger (eller som han selv sa, en «aktuell sanger») tidlig på 1960-tallet, kanskje mest kjent for sanger som Power and Glory, There But for Fortune, Changes, When I’m Gone og I Ain’t Marching Anymore.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Phil Ochs ble født i El Paso, Texas, hvor han vokste opp i en upolitisk familie fra middelklassen. Han studerte journalistikk ved Ohio State University, men hoppet av etter ett år. Han flyttet deretter til New York City og ble en del av folkemusikkmiljøet i Greenwich Village.
Han stakk seg fram som en upolert, men svært emosjonell sanger som skrev triste og gripende tekster om krigen i Vietnam, arbeiderklassekamp og andre temaer fra samtiden. Ochs beskrev seg selv som en «syngende journalist» og sa at han bygget sangene sine fra artikler han leste i Newsweek.
Han kan kanskje beskrives som en sosialt bevisst patriot i forlengelsen av Woody Guthrie.
[rediger] Musikk
Ochs skrev mange flere sanger enn han rakk å spille inn på sine første tre album, «All the News That's Fit to Sing» (1964), «I Ain't Marching Anymore» (1965), og «Phil Ochs in Concert» (1966), men albumene representerer likevel noe av hans beste arbeid.
To tradisjonelle sjangrer som Ochs bidro til i begynnelsen var snakke-blues (talking blues) og musikalsk fortolkning av gammel poesi, eksempelvis Alfred Noyes' The Highwayman og Edgar Allen Poes The Bells. I løpet av begynnelsen av hans karriere sa hans kompis Bob Dylan: «Jeg kan rett og slett ikke holde følge med Phil. Han blir bare bedre og bedre.»
I hans siste studioalbum, «Pleasures of the Harbor» (1967), «Tape from California» (1968), «Rehearsals for Retirement» (1969), og den ironisk titulerte «Greatest Hits» (1970), bevegde han seg mer og mer i fra aktuelle sanger og eksperimenterte med ensemble og til og med fullt orkester i håpet om å skape en hybrid mellom populærmusikk og folkemusikk som kunne bli en innbringende slager.
De mest populære melodiene fra disse albumene var Outside of a Small Circle of Friends, Chords of Fame, Pleasures of the Harbor, Crucifixion, og Jim Dean of Indiana, men ingen ble slagere eller solgte i store mengder, skjønt Small Circle of Friends ble ofte spilte i radioen før den ble bannlyst ettersom at den nevnte i forbifarten at det å røyke en tjald kanskje kunne være like morsomt som å drikke øl. Det var det nærmeste han kom en listeplassering.
[rediger] Politisk aktivist
Som en livslang filmtilhenger arbeidet han inn, spesielt den unge Ochs, fortellinger om rettferdighet og opprør som han hadde sett i filmer inn i musikken sin. Han ble derfor forferdet da hans store helt John Wayne omfavnet og forsvarte Vietnam-krigen i filmen The Green Berets som Ochs så på som blind patriotisme.
Ochs var dypt bekymret for utviklingen av Vietnam-krigen. Han turnerte også sammen med den chiliske folkesangeren Victor Jara og sang sammen med Chiles president Salvador Allende før presidentvalget og før Allende og Jara ble myrdet i 1973. Ochs organiserte konserter for å protestere mot den politiske høyrevridningen under president Richard Nixon og spilte inn igjen sin gamle og sarkastiske sang Here's To The State Of Mississippi med ny tekst som ble kalt for Here's To The State Of Richard Nixon.
[rediger] Depresjon
Phil Ochs levde nært på de politiske hendelsene, en som følte sterkt og brant sitt lys fra begge ender, og fikk betale for sin overbevisning. Han ble etter hvert intenst skuffet over mangelen på kommersiell suksess og deretter hjemsøkt av personlige demoner som alkoholisme, skrivesperre og depresjon i en stadig tettere sirkel.
I 1976 begikk Phil Ochs selvmord ved å henge seg selv. I tillegg til de grunner nevnt overfor var han dypt deprimert over en alvorlig skade i halsen. Da han hadde turnert i Afrika ble han overfalt av banditter som skar over strupen hans og ødela stemmebåndene.
Etter hans død ble det avslørt at FBI hadde en mappe på 410 sider om Phil Ochs.
[rediger] Ettermæle
Phil Ochs’ sanger har vært spilt inn og sunget av andre artister som Jim and Jean, Joan Baez, Billy Bragg, Teenage Fanclub, Ani DiFranco, Dick Gaughan, Eugene Chadbourne, John Wesley Harding, Eddie Vedder, Diamanda Galas, Freddie Feldman og They Might Be Giants og andre.
Jello Biafra og Mojo Nixon spilte inn en versjon av Love Me, I'm a Liberal med oppdaterte tekst på albumet «Prairie Home Invasion». Britiske The Clash brukte noe av teskten til Ochs’ sang United Fruit i sin egen sang Up in Heaven (Not Only Here) som ble utgitt på deres trippel-album «Sandinista!» fra 1980. Ochs blir også nevnt i Dar Williams’ sang All My Heroes Are Dead, tilsvarende også med Will Oldhams sang Gezundheit, og en sang av They Might Be Giants, The Day. The Josh Joplin Group spilte inn en beslektet hyllest til Ochs på deres album «Useful Music».
Schooner Fare spilte inn Don't Stop To Rest (Song for Phil Ochs) på deres album «Closer to the Wind» (1981). Punkebandet Squirrel Bait siterer Ochs som en vesentlig kreativ innflytelse i albumnotatene på deres 1986-album Skag Heaven og spiller en av hans sanger, tittelsangen fra hans «Tape From California»-album.
[rediger] Plateutgivelser
[rediger] Studioalbum og konsertinnspillinger
- All the News That's Fit to Sing (Elektra, 1964)
- I Ain't Marching Anymore (Elektra, 1965)
- Phil Ochs in Concert (Elektra, 1966)
- Pleasures of the Harbor (A&M, 1967)
- Tape from California (A&M, [[1968)
- Rehearsals for Retirement (A&M, 1969)
- Greatest Hits (A&M, 1970)
- Gunfight at Carnegie Hall (A&M Canada, 1975)
[rediger] Samlealbum
- Chords of Fame (A&M, 1976)
- Songs for Broadside (Folkways, 1976)
- Interview with Phil Ochs (Folkways, circa 1976)
- The Broadside Tapes 1 (Folkways, circa 1980)
- A Toast to Those Who Are Gone (Rhino, 1986)
- The War Is Over: The Best of Phil Ochs (A&M, 1988)
- There But for Fortune (Elektra, 1989)
- There and Now: Live in Vancouver 1968 (Rhino, 1990)
- Phil Ochs at Newport (Vanguard, 1996)
- Farewells and Fantasies (Elektra and Rhino, 1997)
- American Troubadour (A&M Britain, 1997)
- The Early Years (Vanguard, 2000)
- 20th Century Masters (Universal, 2002)
- Cross My Heart: An Introduction to Phil Ochs (Polydor, 2004)
[rediger] Eksterne lenker
- Phil Ochs' karriere på A&M Records med galleri og internasjonale plateutgivelser
- Phil Ochs web pages -- inkluderer sangtekster, plateutgivelser, bilder og annet (engelsk).
- All things Phil: Phil Ochs on the Web
- Folkways Smithsonian Bio & Music Samples
