Phuket (provins)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Phuket (thai ภูเก็ต, uttales [pʰukèt̚]) er en øyprovins i det sørlige Thailand som er et av Sørøstasias mest kjente turistmål på grunn av sine strender og dykkerfasiliteter. Hovedstaden heter også Phuket. De omliggende provinsene på land er Phang Nga og Krabi. Øya har en internasjonal flyplass.
Provinsen Phuket hadde i 2004 et beregnet folketall på 303 000 innbyggere. Provinshovedstaden hadde 84 000 innbyggere, og det nest største tettstedet, Kathu, 33 000 innbyggere.
Muligens henger navnet Phuket sammen med øyas fjell og koller. Fjell heter Phukau på thai, mens fjell/høyde på malayisk heter Bukit. Gamle navn på øya er blant annet Ko Thalang og Junk Ceylon (det siste en engelsk forvanskning av malayordet Tanjung Salang (Kapp Salang).
Phuket er Thailands største øy og dekker ca. 800 km². Den er ca. 50 km lang (nord-sør) og 21 km bred. Den ligger vest for Malayahalvøya mot Andamanhavet (som i sin tur er en del av Indiahavet). På øyas indre er det fjell; det høyeste er Mai Tha Sip Song (529 moh.). 70% av øya er dekket av skog. Vestkysten har en rekke sandstrender.
Det viktigste turistområdet på Phuket er Patong Beach; andre populære strender går under navnene Karon Beach, Kata Beach, Nai Harn Beach og Bang Tao Beach.
[rediger] Administrative inndelinger
Phuket er delt i tre distrikter (amphoe), som i sin tur er inndelt i tilsammen 17 kommuner (tambon) og 103 landsbyer (mubaan).
- Mueang Phuket
- Kathu
- Thalang
[rediger] Historie
Den viktigste hendelse i Phukets historie var burmesernes angrep i 1785 etter at kong Taksin hadde slått dem tilbake. Sir Francis Light, en sjøkaptein i det Britiske Ostindiakompanis tjeneste, hadde seilt forbi og oppdaget forberedelsene til angrepet, og varslet siameserne. Kunying Jan, kona til den nylig avdøde guvernøren, og hennes søster Mook, organiserte forsvaret. Burmeserne gav opp etter én måneds beleiring og trakk seg tilbake den 31. mars 1785. De to kvinnene ble hyllet som heltinner og gitt æresnavnene Thao Thep Kasatri og Thao Sri Sunthon av kong Rama I.
Under regjeringstiden til kong Chulalongkorn (Rama V) ble Phuket det administrative senter for de tinnproduserende sørlige provinser i landet.
Siden 1980-årene har Phuket blitt utviklet som turistmål. Tidligere var hovedinntektskildene tinngruver, kokosplantasjer og gummiplantasjer.
Den 26. desember 2004 ble øya rammet av tsunamier utløst av en rekke undersjøiske jordskjelv langs en linje fra vest for Sumatra til Andamanøyene. (Se Tsunamien i Indiahavet 2004).
Nord: Chiang Mai | Chiang Rai | Kamphaeng Phet | Lampang | Lamphun | Mae Hong Son | Nakhon Sawan | Nan | Phayao | Phetchabun | Phichit | Phitsanulok | Phrae | Sukhothai | Tak | Uthai Thani | Uttaradit
Nordøst: Amnat Charoen | Buriram | Chaiyaphum | Kalasin | Khon Kaen | Loei | Maha Sarakham | Mukdahan | Nakhon Phanom | Nakhon Ratchasima | Nongbua Lamphu | Nong Khai | Roi Et | Sakhon Nakhon | Sisaket | Surin | Ubon Ratchathani | Udon Thani | Yasothon
Sentralt: Ang Thong | Ayutthaya | Bangkok | Chainat | Kanchanaburi | Lopburi | Nakhon Nayok | Nakhon Pathom | Nonthaburi | Pathum Thani | Phetchaburi | Prachuap Khiri Khan | Ratchaburi | Samut Prakan | Samut Sakhon | Samut Songkhram | Saraburi | Sing Buri | Suphanburi
Sør: Chumphon | Krabi | Nakhon Si Thammarat | Narathiwat | Pattani | Phang Nga | Phattalung | Phuket | Ranong | Satun | Songkhla | Surat Thani | Trang | Yala
Øst: Chachoengsao | Chanthaburi | Chonburi | Rayong | Prachinburi | Sa Kaeo | Trat