Retoromansk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Retoromansk Retoromansk |
|
| Offisiell status | |
| Normert av: | |
| Språkkoder | |
| ISO 639-1: | rm |
| ISO 639-2: | roh |
 |
|
Det retoromanske språk (retoromansk rumantsch, rumontsch eller romantsch) er et romansk språk som tales av deler av befolkningen i den sveitsiske kantonen Graubünden. Retoromansk har anslagsvis 60 000 brukere (en tredjedel av Graubündens befolkning), men mange av disse bruker tysk som førstespråk. Språket er Sveits' fjerde offisielle språk ved siden av tysk, fransk og italiensk, men har en mer begrenset offisiell stilling enn disse tre språkene. Det består av fem dialekter (sursilvan, sutsilvan, surmiran, putér og vallader), som hver har sitt eget skriftspråk. Bestrebelser for å skaffe et felles skriftspråk (Rumantsch Grischun = «Graubünden-retoromansk») har møtt en del motstand, fordi det av mange oppfattes som et kunstig språk.
«Retoromanske språk» har også blitt brukt som samlebegrep for de tre språkene friulisk, ladinsk og retoromansk (i egentlig forstand). Det er imidlertid ikke enighet blant språkforskere om at disse tre språkene virkelig er nærmest beslektet med hverandre. Mye tyder på at det en gang fantes et dialektkontinuum mellom Sankt Gallen i nordvest og Friuli i sydøst, at det altså fantes et sammenhengende romansk språkområde med store dialektforskjeller, men uten språkbarrierer. På grunn av fortrengningen gjennom tysk og påvirkningen fra italiensk har dialektene/språkene bare blitt bevart i utpregede fjellstrøk.
Det som er usikkert, er om dette språkområdet var avgrenset gjennom en språkbarriere mot sør. Hvis dette ikke var tilfellet, ville språkene være like mye i slekt med italiensk som med hverandre. Dette synspunktet ble misbrukt av de italienske fascistene, som oppfattet retoromansk, ladinsk og friulisk som italienske dialekter. Derfor gjorde Mussolini krav på Graubünden, mens ladinsk og friulisk ble undertrykt i Italia. Det var som reaksjon på dette kravet at Sveits «opphøyde» retoromanskens status ved å gjøre det til offisielt språk i 1938.
Flertallet av lingvistene tror derimot at retoromansk, ladinsk og friulisk stammer direkte fra latin uten nevneverdig påvirkning fra italiensk. Navnet retoromansk kommer av at man tidligere antok at språkene inneholdt rester av det retiske språket – et sannsynligvis ikke-indoeuropeisk språk som ble talt av befolkningen i provinsen Raetia i Romertiden. Det er imidlertid forholdsvis få spor etter det retiske substratspråket, og i friulisk mangler de helt. Derimot er det påvist spor etter et keltisk substratspråk, som må ha blitt snakket vest og nord for det retiske området.
