Ridder (romersk)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Uttrykk i den romerske regjering | |
| Romerske kongedømme | |
| Romerske republikk | |
| Keiserriket | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefect | Vicarius |
| Vigintisexviri | Lictor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Ridderne under Romerriket var de som lå hakket under senatorene i innflytelse, og som ikke søkte seg til embeter. Navnet kom av at de var rike nok til å stille med hest i hæren.
Symbolene for ridderne var hesten, som ble gitt av det offentlige, en gullring, og en purpurkant på tunikaen som de hadde under ytterplagget på togaen.
