Riksvåpen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Riksvåpen er et våpenskjold for et geografisk område som et rike, et land og en stat. Også betegnelsen statsvåpen blir brukt. Riksvåpen kan være heraldiske våpen eller andre merker med eller uten farger. De kan også være mer eller mindre naturalistiske eller stiliserte. Riksvåpen fra land utenfor Europa er ofte mindre heraldiske, bl.a. er det flere som ikke har et skjold som sentralfigur.
Mange gamle riksvåpen (bl.a. for Norge og Danmark) er opprinnelig en konges slektsvåpen som fortsatte som områdets våpen etter at ny kongeslekt overtok makten.
Et riksvåpen består gjerne av et skjold eller annen sentralfigur. Rundt dette er det da tilleggsfigurer som kongekrone o.l. Norges riksvåpen er et skjold med på rød bunn en opprett gull løve med gullskjeftet sølv øks i labbene og gull krone på hodet. På skjoldet står en kongekrone. Danmarks riksvåpen består av løver og hjerter, mens Sveriges riksvåpen er de tre kroner. I monarkier inngår ofte landets riksvåpen i kongevåpenet. Betegnelsene store og lille riksvåpen brukes i Danmark og Sverige, slik at det store riksvåpen er det sammensatte våpen som mest brukes av kongehusene, mens det enklere, lille riksvåpen mest brukes av andre statsorganer.
Såkalte kommunistiske statsvåpen har sirkelform, to krysslagte grener eller kvister og i midten en sentralfigur som f.eks. jordklode, tannhjul, stjerner, landskap. Russland har forlatt denne typen riksvåpen, mens andre land fortsatt har den.
