Sekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn det tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Sekt kommer av latin secta og betyr rett og slett følge eller tilhengerflokk. Ordet brukes i flere sammenhenger, f.eks. om politiske sekter. Denne artikkelen drøfter den vanligste bruken av ordet i Norge: nemlig religiøs sekterisme.

Det er i hovedsak to definisjoner på sekt-begrepet. Definisjon 1: Den første er en tradisjonell og sosiolog-faglig formell definisjon. Den er ikke negativt ladet, men simpelthen en definisjon på religiøse grupper som har sprunget ut fra et større trossamfunn på grunn av avvik i lære og/eller praksis, gjerne mer konservativt enn opphavet. Etter denne definisjonen er størrelse nesten eneste kriterium. Definisjon 2: Den andre definisjonen, som brukes i dagligtale, er negativt ladet og beskriver en lukket religiøs gruppering med sterke ledere, betydelig kontroll over medlemmenes adferd, og eventuelt sanksjoner knyttet til ønske om utmelding. Denne definisjonen følger ikke nødvendigvis kirkesamfunn-linjer eller størrelsen på samfunnet - en lokal forsamling innenfor et etablert kirkesamfunn kan være sekterisk.

[rediger] Subjektivitet og sekt-begrepets evolusjon

Definisjonen av begrepet sekt er altså subjektiv i sin natur.

Et eksempel på dette har vi fra katolske Latin-Amerika, der andre religiøse grupper, uavhengig av størrelse, ofte blir definert som sekter, fordi katolisismen er normen. Likeledes blir protestantiske kirker, spesielt de mindre, definert som sekter i noen europeiske land der den ortodokse kirke står sterkt, for eksempel i Russland, Hviterussland og Ukraina.

Et annet eksempel er innen Islam der det også er en rekke trosretninger og grupperinger. Sett med en sunnis øyne er shia en sekt av ikke rettroende, selv om shia nå offisielt regnes som en trosretning innen Islam. Og de fleste troende muslimer definerer de fundamentalistiske gruppene innen Islam som sekter, selv om de ikke selv gjør det. Ut fra (definisjon 1) over kan man uten videre si seg enig, men for at de skal oppfylle (definisjon 2) må man vurdere hver enkelt gruppes forhold til sine tilhengere nærmere, se avsnitt "Kjennetegn på sekter".

Et forsøk på en sosiologisk definisjon av begrepet (definisjon 1), er gjort av tyskerne Max Weber og Ernst Troeltschs i deres religionssosiologiske arbeider. Weber fremstiller sekten som en idealtype og på den andre siden kirken som en annen idealtype. Så definerer Weber at sekten har personlig omvendte tilhengere, mens kirken har medlemmer som er født inn i den. Troeltsch påpeker at sekten stiller store krav til tilhengerne, at den ikke tar mål av seg til å omfatte mer enn en minoritet og dermed har en elitepreget fremtoning, at den ofte fremholder et likestillings-ideal (blant de utvalgte) og at grunnleggeren eller lederen bygger sin autoritet på personlige egenskaper. Felles for sekt-idealtypen og den rene kirke-idealtypen er at begge hevder å ha en absolutt religiøs sannhet. Midt mellom sekt og kirke plasserer han kirkesamfunnene, og indikerer at en sekt kan utvikle seg til et kirkesamfunn ved å vokse og få organisatorisk struktur. På samme måte kan en tidligere "monopolistisk" statskirke gå mot å bli ett av mange kristne kirkesamfunn.

Ut fra denne evolusjons-tanken og denne definisjonen av sekt-begrepet (definisjon 1) kan man endog si at de fleste av dagens religioner startet som sekter eller kulter, sett fra datidens samfunns øyne. Både kristendommen, islam og buddhismen har grunnleggere som kom med ny lære inn i etablerte sammenhenger. Også Luthers etterfølgere ble sett på som en sekt i starten.

Fordi begrepet er såpass subjektivt, er det lite egnet til å klassifisere ulike religiøse bevegelser.

Stig Mikalsen ved UiO advarer mot bastant bruk av begrepet: "De gamle betegnelsene "sekter" og "kulter" bør i dag brukes med forsiktighet. I stedet er det mulig å ta med seg noe av innholdet i disse ladede begreper og si at en religiøs gruppering kan fremstå med "sekteriske tendenser" om den har en sterk indre organisering og systemisk sett er mer "lukket", mens en religiøs gruppering fremstår som "kultisk" eller med "kultiske tendenser" om den har en svak indre organisering og systemisk sett er "åpen". Sekterisme og kultdannelser gjelder primært det sosiale aspekt av religion."

[rediger] Norge

I Norsk religionshistorie var det før 1845 ikke lov å etablere forsamlinger med lære som avvek fra den lutherske statskirkens. Med Dissenterloven i 1845 ble det tillatt å opprette frimenigheter, og de fleste av disse ble fremdeles sett på som sekter (både definisjon 1 og 2), inntil de vokste seg store nok til å bli stuerene og fortjene betegnelsen kirkesamfunn.

Sekt-begrepet har idag en kraftig negativ ladning - ingen bruker sekt-betegnelsen om seg selv. Massemedia bruker imidlertid begrepet aktivt, spesielt dersom journalisten ønsker å vinkle innslaget eller artikkelen negativt. For en kristen menighet er f.eks. det å fremstå som karismatisk, forkynne helbredelse, praktisere tungetale e.l. ofte alene nok for å bli omtalt som sekt i mange norske medier, uten nødvendigvis at noen av kriteriene under er oppfylt.

[rediger] Kjennetegn på sekter

Definisjonen til Weber og Troeltschs (definisjon 1) bruker faglig terminologi som er ganske forskjellig fra hvordan begrepet brukes i samfunnet forøvrig (definisjon 2), og er derfor ikke godt egnet til å beskrive det vi idag tenker på som usunne religiøse grupperinger.

En av de fremste norske eksperter på sekter er Arne Tord Sveinall. I sin bok "Troende til litt av hvert" går han inn på sekter og deres kjennetegn. I en chat på Aftenpostens nettsted finner vi en kort-versjon: En sekt er gjerne en minoritet, har sterke konformitetspress, det er utillatelig å stille kritiske spørsmål, man har definerte utestengelsesmekanismer, en betydelig og "ufeilbarlig" autoritet, ofte vil vesentlige deler av lære eller historie holdes hemmelig, og så gir det som regel reaksjoner ved utmelding.

[rediger] Se også

• Liste over sekter og religiøse bevegelser (ikke klassifisert ifølge denne artikkelen)
• Dissenter
• Dissenterloven

[rediger] Litteratur

• Troende til litt av hvert av Arne Tord Sveinall 2000

[rediger] Eksterne lenker

• Sekter og kulter, Stig Mikalsen, UiO/IKS
• CapLex artikkel om sekt
• aftenposten.no Nettprat om sekter med Arne Tord Sveinall