Selje (tre)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Selje | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Salix caprea |
| Norsk(e) navn: | selje |
| Hører til: | Salix, pilefamilien, Malpighiales |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Europa og nordvest i Afrika |
Selje (Salix caprea) er en treart i pilefamilien. Den har rødgul kjerneved og grå bark. Selja kan bli opptil 20 m høy, med en diameter på 40 cm og en alder på 80 år. Selja blomstrer tidlig på våren, med hann- og hunnrakler på adskilte trær. De gule, lodne hannraklene kalles ofte for «gåsunger». Selje vokser best på tørr eller svakt fuktig, sandholdig eller kalkholdig leirjord. Lyskravet er stort.
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Selja er utbredt over hele landet; den forekommer nord til Hammerfest, og i Sør-Norge når den på Hardangervidda opp til 1140 m.o.h. Stående kubikkmasse av selje er beregna til 5 mill. m³, med en årlig tilvekst på 150 000 m³. Nordland, Troms og Telemark er de fylkene som har mest selje.
[rediger] Egenskaper
Selja har en tydelig kjerneved som i fersk tilstand er rosa, og som ved tørking går over til rødbrunt. Yteveden er lyst gul med lite tydelige årringer. Veden er rettfibret og lar seg lett både kløve, skjære, dreie, skrelle og pusse.
Selje er et middels tungt treslag med en egenvekt omtrent som gran, mens styrken er noe svakere enn gran. Yteveden råtner lett i kontakt med jord, mens kjerneveden er bestandig mot råte. Veden krymper lite ved tørking, men den får lett sprekker.
[rediger] Bruk
Historisk har selja vært brukt til ski, riveskaft og andre bruksgjenstander - og til seljefløyter. Tynne kvister har vært brukt til fletting og til tønneband. Kjerneveden er på grunn av sin råtebestandighet blitt brukt til gjerdestaur. Trekull av selje har vært brukt i kruttframstilling og til tegnesaker. På grunn av sitt høge innhold av garvestoffer er barken blitt brukt til garving.
I dag brukes selje som virke for pyntegjenstander. Noe selje blir også skåret og høvla til panel. Det produseres også treull og annen emballasje av selje; ellers går virket til sponplateproduksjon og cellulose. I Sverige brukes selje som energivirke.
[rediger] Litteratur
Knut Nedkvitne: Selja i norsk natur og tradisjon [1]
