Sentralperspektiv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sentralperspektiv, en teknikk innenfor kunsten for å antyde avstand i malerier og tegninger. Sentralperspektivet ble oppfunnet og utviklet av Filippo Brunelleschi på 1400-tallet i Italia.
Brunelleschi utarbeidet et system, hvor avstand kunne fremstilles på en vitenskapelig måte. Nøkkelen til dette systemet lå i iakttagelsen at alle parallelle linjer som løper gjennom rommet i rett vinkel mot motivet, synes å konvergere sentralt, i høyde med betrakterens øye. De parallelle linjene kalles ortogonaler, og de gir et geometrisk nettverk som definerer bilderommet. Brunelleschis oppfinnelse kom til å opphøye malerkunsten til en vitenskap.
