Skrekkfilm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I en skrekkfilm forsøker filmskaperen å få seeren til å føle frykt, redsel, angst eller avsky. Historien dreier seg ofte om en ond makt, hendelse eller persons inntreden i verden, noen ganger en overnaturlig sådan.
Noen av de vanligste ingrediensene er vampyrer, zombier (og andre former for gjenoppståtte døde), varulver, eldgamle forbannelser, spøkelser, demoner eller demonbesettelse, satanisme, kannibaler og/eller utenomjordiske vesner. Seriemorderfilmer blir av og til også plassert i skrekkfilmsjangeren.
Spesielle historier og karakterer, ofte hentet fra klassisk litteratur, har også vært populært blant skrekkfilmmakere. Dracula, Frankenstein, Mumien og Dr. Jekyll og Mr. Hyde er eksempler på dette.
Skrekkfilmen er ofte assosiert med lave budjetter og mindre kjente skuespillere, men også store filmstudioer og respekterte regissører har gjort periodiske forsøk på sjangeren. Tradisjonelt har sjangeren ofte blitt avfeid av filmkritikere og kritisert for smakløshet og mangel på moral, men nå har den nye generasjon kritikere begynt å ta sjangeren seriøst. Samtidig har sjangeren også blitt mer kontroversiell, med mer grafisk vold og beskyldninger om kvinnefientlighet.
Nevneverdige filmer som har flyttet grenser i sjangeren er Don Siegels Invasion of the Body Snatchers (1956), Roman Polanskis Rosemary's Baby (1968), Tobe Hoopers Motorsagmassakren (1974). Stanley Kubricks Ondskapens hotell (The Shining) må også nevnes som en av de store skrekkfilmklassikerene.