Slaget ved Femern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Femern også kjent som Slaget på Kolberger Heide var et sjøslag om herredømmet over vestlige del av Østersjøen som dessuten var et tidlig forspill for det planlagte svenske sjøtoget mot Svenske Pommern der formålet var å knuste den dansk-norske orlogsflåten. Det var dessuten der Peter Wessel møtte den berømte Vita Örn for et endelig oppgjør.

Innhold 1 Bakgrunnen 2 Eskadrene 3 Sjøslaget 4 Løvendals Galley mot Vita Örn 5 Wessels trussel 6 Tapene 7 Etterspillet 8 Kilder

[rediger] Bakgrunnen

Krigen hadde gått i stå etter Slaget ved Gadebusch og Beleiringen av Tønning fordi de økonomiske forholder var blitt dårligere enn ventet samt at Frederik IV og tsaren Peter den store blir uenig om bekostelsen av videre krig. Det var ikke før krigerkongen Karl XII kom til Stralsund i november 1714 viljen blir gjenopptatt i København. Da nyheten om Karl XIIs ankomst blir kjent, slått det ned som et lyn i København fordi det ment at trusselen om et svensk angrep fra de nordtyske besittelser kunne blir mulig. Karl XII hadde besluttet seg å føre krig og kunne ikke oppgir Svenske Pommern av en rekke årsaker, den viktigste var å ha den som utgangspunkt for en mer offensive krigføring mot sine fiender. Nesten umiddelbart gikk de allierte hærer inn i Svenske Pommeren og satt Stralsund under beleiring.

Allerede ved den 11. januar 1715 ligger østersjøeskadren på flere orlogsskip under scoutbynacht Gabel som også hadde med seg fregatten Løvendals Galley under Peter Wessel som var sendt ut for å rekognoserer etter mulige transport fra Sverige til Stralsund. Bakgrunnen var at svenskene hadde klart å bryte blokaden av Stralsund to ganger i året 1714, den første med en konvoi eskortert av tre orlogsskip og den andre med 7 orlogsskip og 3 fregatter i juni til juli 1714. Danskene vil nå forhindret nye gjennombrudder som dette gang kunne setter Danmarks sikkerhet under fare.

Ved den 4. april 1715 seilt så en mindre eskadre under schoutbynacht Carl H. Wachtmeister fra Karlskrona og kom seg inn i den vestlige del av Østersjøen vest for Bornholm da man hadde regnet med at vindsforholdene ville holdte Gabel i Køge bukt som han hadde vendt tilbake til i mellomtiden. Det var en ekstra gevinst at den ivrige speideren for orlogsflåten, Peter Wessel, var nødt til å vende tilbake til København så Wachtmeister kunne kom seg forbi Bornholm uten å blir oppdaget.

Wachtmeister var gitt flere instrukser, han skulle finner og ødelegger en russisk eskadre på flere skip som var kjøpt eller bygget i Storbritannia for Russland og dessuten sluttet seg til Gøteborgseskadren som skulle ha blitt underrettet om å kom seg ned gjennom Storebælt. Wachtmeister vil med dette trekke den dansk-norske østersjøeskadren langt vestover for å åpnet for den svenske hovedflåten mot Stralsund og deretter fange inn denne eskadren under et dobbelt angrep. Men kommunikasjonsproblemer oppsto fordi Wachtmeister var beordret ut av Karl XII uten å informere admiralitetet i Stockholm. Gøteborgseskadren kom ikke ut før det var sent, da var Wachtmeister forlengst vest for Femern.

Den 19. april hadde Gabel returet tilbake til Bornholm der han fikk meldning om at det var observert en sterk eskadre under svensk flagg ved Travemünde og at patruljefartøyet mellom Møn og Femern, fregatten Ørnen(20) var erobret etter en hard trefning med Vita Örn(30) på to og en halv time den 12. april 1715 og bringet til Stalsund.

To dager senere kom Wessel med Løvendals Galley til Bornholm der Gabel gav ham ordre om å for vestover ved Travemünde på søken etter svenske krigsskip. Allerede ved aften den 23. april kunne Wessel forteller at den svenske eskadren på seks orlogsskip lå under Femern, han kunne bekreftet det etter å ha vært nær dem under falsk svensk flagg. Gabel så satt kurs for Femern, men støttet på tett tåke og blir noe forsinket tidlige om dagen til den 24. april fordi i tåken var det så lite vind at skipene måtte bukseres av båtene for å kom videre.

Først ved middag frisket det opp med øst-sør-øst vind og det var etter Gabels eskadre hadde fått syn på syv seil omtrent tre mil vekk, først hadde begge forsøkt å nærmere seg under slep av hverandres robåter. Så snart vinden tok seg opp kunne begge eskadrer oppstilte seg i slagorden og det røde flagg heiset som signal på slag. Det var ved kl. 14 den 24. april 1715.

[rediger] Eskadrene

Scoutbynacht Christian Carl Gabel med Østersjøeskadren.

• Prinds Christian (76) flaggskip
• Prinds Carl (54)
• Prinds Wilhelm (54)
• Delmenhorst (50)
• Fyen (50)
• Island (50)
• Laaland (50)
• Høyenhald (30), fregatt
• Raa (34), fregatt
• Løvendals Galley (18), fregatt

Tre mindre fartøyer og et brannskip

Scoutbynacht Carl H. Wachtmeister med Karlskronaseskadren.

• Nordstjerna (76)
• Princessa Hedvig Sophia (75) flaggskip
• Södermanland (56)
• Göteborg (50)
• Vita Örn (30), fregatt
• Falk (26), fregatt

[rediger] Sjøslaget

Allerede da hadde Gabel fått en stilling i lovart og kunne nå seile ned på Wachtmeister i kjølvannsorden. Wachtmeister hadde også stilte seg i kjølvannsorden så begge eskadrer lå ut på parallelle kurser i sørøstlige retning. Gabel klar over hans overlegenhet i numerisk forhold vil gjennomført en konsentrasjonsmanøvrering ved å stormet ned på svenskene og så konsentrer de tre forreste linjeskiper mot det forreste svenske linjeskipet, deretter tre neste mot det annet svenske linjeskipet mens de to siste linjeskiper med støtte av fregattene skulle angripe det siste svenske linjeskipet. På den måten kunne man rettet tredobbelte eller dobbelt ildkraft mot hver av de svenske linjeskipene. Wachtmeister på sin side vil konsentrer egne ildkraft mot Gabels flaggskip.

Etter to timer med kraftige artilleriduell besluttet Wachtmeister å forsøkt å brøt gjennom den dansk-norske linjen ved å komme om på denne linjen på østlige side der vinden kom fra for å vinne seg lovart og tvunget Gabel på defensiven. Hensikten var å kom bak og fange inn Gabels eskadre fra to sider. Gabel vendte om på nordlige kurs og forpurret Wachtmeisters plan som var ganske dristig. Manøvreringen gjør slaget mye mer brutalere fordi Wachtmeister føre sine skiper meget nært på den dansk-norske linjen. Skuddvekslingen var nå på kloss hold.

Opplysningene er vagt, men angivelige hadde Wachtmeister forsøkt seg på nytt da begge flåter på ny var på sørøstlig kurs og forsøket å brøt seg mellom Laaland(50) og Island(50), men begge skiper kom tettere på hverandre. Etter å ha blitt stoppet, brøt det svenske linjeskipet Södermanland(56) av. Meget hardt skadet forlater Södermanland(56) linjen ved å trakk seg vekk. Wachtmeister vil ha dette tilbake på plassen og lot Princessa Hedvig Sophia(76) skyter etter, men nytteløst. Den svenske linjen brøt opp ved kl. 19 om kveld da mørket begynner å falle ned.

I dette fikk Wessel som hadde deltatt under sjøslaget, ordre om å ta opp forfølgelse etter de svenske fregattene Vita Örn og Falk som hadde vært i ly av linjeskipene. Men kruttrøyken hadde blitt tykk i det stille været med svak vind så Wessel fikk vanskeligheter med å finner disse som lå seg kloss på deres egne linjeskiper i le. Da mørket falt ned, hadde Wessel ikke klart å finne de to svenske fregattene og fikk så ordre om å holde svenskene under observasjon sammen med fregatten Raa(34).

[rediger] Løvendals Galley mot Vita Örn

Om natten etter kl. 19.30 hadde Gabel lagt seg mellom Femern og Langeland for å forhindret et svensk utbrudd ut i Østersjøen eller gjennom Storebælt. Wachtmeister seilt mot nord i forsøk på å brøt seg gjennom Storebælt men fikk meldning om at skipene var blitt hardt medtatt etter sjøslaget. En ny strid var ikke lenge mulig å gjentar og et forsøk på gjennombrudd vil derfor ikke være mulig. Han så satt ut på sørvestlige kurs mot Bülk i Kielerfjorden ved Friedrichsort for å sette sine skiper på grunn i hensikt på å ødelegge dem.

Wessel ved daggry hadde oppdaget Vita Örn i ly av mørket og satt etter den sammen med Raa for å stoppet den svenske fregatten fra å brøt seg opp i Storebælt. Det kom til en skarp forfølgelse med harde sammenstøter før Wessel hadde avskjæret Vita Örn og tvunget den om mot sør inn i Kielerfjorden. Jakten på sitt meste ettertrakte bytte som han hadde vært tvunget å retirer fra i 1712, ført Wessel til Bülk der han fant de andre svenske orlogsskipene allerede seilt på grunn. Etter å ha manøvret Vita Örn på grunn et stykke vekk fra de andre vendt Wessel om og tok kontakt med Gabel for å fortelle ham om at svenskene var gått på grunn og startet arbeidet med å ødelegge sine skip.

[rediger] Wessels trussel

Wessel seiler tilbake til Bülk og ankrer litt utenfor skuddhold da Wachtmeister heiser det hvite flagget som tegn på at han vil underhandle sin overgivelse. Det var for å kjøpe seg tid for å fullført ødeleggelsen og da kanondrønn kunne høres fra det svenske flaggskipet, forstår Wessel at svenskene vil ikke stoppet. Så Wessel satt ut en sjalupp med løytnant Ferry og en hornblåser som kom over til Princessa Hedvig Sophia(75).

Der meddele løytnanten at hvis ødeleggelsen fortsetter under det hvite flagget, vil det ikke blir gitt pardon med disse ordene «-dersom han lod skiberne Ruinere blev ingen Quarter givet». Det ment at de som vil overgir seg, skulle ikke få nåde og deretter skulle drepes. Wessel hadde ikke myndighet for å kunne stille et slikt ultimatum og gjorde dette i Gabels navn. Wachtmeister hadde satt seg i en uholdebar posisjon ved å fortsette å følge sine instrukser som forlangte ødeleggelse av deres orlogsskiper etter ha heist det hvite flagget så han overgir seg og stanset arbeidet.

Interessant nok kommentert ikke Gabel det med et ord. Det var Løvendals Galley som ført den slagne Wachtmeister over til det dansk-norske flaggskipet Prinds Christian(76) der Gabel mottok Wachtmeister som etter skikk skulle overrekket sin kårde. Da Gabel så at Wachtmeister hadde ikke tatt med seg kården, spurte han etter den. Wachtmeister hadde ansett seg som fange og derfor ikke tatt med kården. Etter svaret, overrakte Gabel sin kårde i respekt.

Gabel grubler en del over at svenskene hadde ikke fullført deres arbeid fordi av alle fire linjeskiper var det bare flaggskipet Princessa Hedvig Sophia(76) som kunne ikke reddes. Han var ikke underrettet om Wessels trussel som var ureglementert. Opplysningen om trusselen dessuten kunne bekreftes på flere hold.

[rediger] Tapene

Den dansk-norske østersjøeskadren hadde lidd et tap på 65 drepte og 220 sårede, men kunne erobre linjeskipene Sødermanland, Nordstjerna, Gøteborg og fregattene Vita Örn sammen med Falk samt hele besetningen på 2 500 mann. Et ukjent antall var drept og skadet, resten var ført vekk i fangenskap.

Det er forresten påstått at en del av krigsfangene var solgt som slaver til Venezia i strid med krigens sedvane der de var anvendt som galeislaver i fremtidige krig mot tyrkerne.

[rediger] Etterspillet

Tapet av Karlskronaseskadren var et hardt slag som fra svensk hold var tale om resultatet av en uklokte kongelige ordre fra Karl XII og fra dansk hold ment som et forsøk på å forente Karlskronaseskadren med Gøteborgseskadren mot Østersjøeskadren.

I mai 1715 kunne Gabel og Wessel som hadde på egne initiativ tatt Vita Örn i slep kom tilbake i triumf. Wessel kom seg til under Tre kroner kystfortet og meldt fra til Københavns befolkning den 11. mai om seieren mens kongen gjestet Gabel. Der kunne københavnerne overvære den legendariske Løvendals Galley ankret opp på Københavns red med den lik berømte Vita Örn og hyllet så Wessel som en helt. Verken før eller siden hadde man sett et slikt seiertog med så berømte krigsskiper eller med en velkjente sjøoffiser i toppen i Københavns historie.

Gabel blir utnevnt til viseadmiral som belønning, men Wessel var sårt tilfredstilt ved å kunne flyttet sitt flagg fra Løvendals Galley til sin prise nå het Hvite Ørn eller Hvide Ørn.

Da hadde den dansk-norske hovedflåten under admiral Raben avseilt fra Køge bukt den 30. april 1715 for å krysser sammen med 10 orlogsskip ved Bornholm og Rügen for å vente fram til den nye viseadmiral Gabel kunne sluttet seg til dem med flere skip. Dessuten skulle en egne eskadre på 13 større og flere mindre skip under viseadmiral Christen Thomesen Sehested drar til østsiden av Rügen for å avsperret innløper fra Østersjøen som under Slaget i Westtief i 1712 nå som Stralsund var under beleiring.

Opptrappingen mot Slaget ved Rügen var startet i juli 1715.

[rediger] Kilder

• Jørgen H. Barfod Den Danske Flådes Historie 1660-1720 Niels Juels flåde 1997 ISBN 8700302260
• Hans Christian Bjerg og Ole L. Frantzen Danmark i krig 2005 ISBN 8756772696
• Per Eilstrup Tordenskiold Peter Wessel og hans tid Årstall ukjent
• Guthorm Kavli I Tordenskiolds Kjølvann 1990 ISBN 8251613523
• Dag Reidar Frognes Tordenskiold Admiral & rebell 2000 ISBN 8253021976