Støpejern
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Støpejern er en legering bestående hovedsakelig av jern og karbon hvor karboninnholdet er høyere enn 2,1%. Ved lavere karboninnhold enn dette blir materialet betegnet som stål.
Støpejern brukes blant annet til å lage ovner, kumlokk, sylinderforinger til skipsmotorer, etc. Det er også benyttet i bilmotorer, men er nå stort sett erstattet av aluminiumlegeringer. Materialet kjennetegnes med at det er sterkt, rimelig, er lett støpbart, har gode støydempingsegenskaper samt at det er et ganske sprøtt materiale. Det kan slås i stykker med en hammer eller slegge. Støpejern kalles også gråjern. I industrien er gråjern mer og mer blitt avløst av kulegrafittjern, også kalt seigjern. Kulegrafittjern er egentlig gråjern med lavt svovel og silisium innhold som gjennom en eller annen metode er blitt blandet sammen med en FeSiMg-legering. Grafitten, som i gråjernet opptrådde som lamellgrafitt opptrer nå som kulegrafitt. I mikroskopet ser en grafittkulene helt tydelig. Styrkeegenskapene til dette jernet er mye bedre enn gråjern og kan ved legerte seigjern nærme seg egenskapene til stål. Maskingods i seigjern blir i stadig større utstrekning tatt i bruk til komponenter i vindmøller og avløser langt dyrere løsninger med sveiste konstruksjoner.
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
