Storbritannias regjering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Storbritannias regjering er den utøvende makt i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Regjeringen ledes av statsministeren og et antall ministre som utnevnes av monarken. Siden innføringen av parlamentarismen er regjeringen avhengig av Parlamentets tillit. Omkring 20 av de mest fremtredende ministrene er medlem av Kabinettet, den sentrale delen av regjeringen, som fungerer som den utøvende delen av Det kongelige råd.
[rediger] Kabinettet
Kabinettet er den sentrale delen av den britiske regjeringen, bestående av de mest fremtredende ministrene, de fleste sjef for et departement. Kabinettet ledes av statsministeren, selv om hans rolle gjerne beskrives som primus inter pares – først blant likemenn. Alle kabinettministrene er medlem av Det kongelige råd.
[rediger] Departementer
Regjeringen består av et antall departementer, som finnes i to varianter. Den første typen departement ledes av en statsråd og dekker virksomhetsområder som krever direkte politisk overoppsyn. Statsråden har vanligvis tittelen Secretary of State og er medlem av Kabinettet. Den politiske ledelsen består videre av et antall underordnede ministre. Administrativt ledes departementet av en embetsmann med tittelen Permanent Under-Secretary of State, forkortet til Permanent Secretary.
Underlagt disse departementene er utøvende etater (executive agencies), som har en viss grad av uavhengighet og som styres politisk og strategisk av ett eller flere departementer.
Den andre formen for departementer dekker områder der direkte politisk styring ansees å være unødvendig eller uklokt. Disse ledes av en høyere embetsmann, ofte med tittelen Permanent Secretary. Mange tilsynsmyndigheter er organisert på denne måten.
