Storhamar Dragons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Storhamar Dragons er en ishockeyklubb fra Hamar som ble stiftet 18. mars 1957. Klubben har syv seriemesterskap og fem norgesmesterskap på a-lagsnivå. Storhamar spiller sine hjemmekamper i Hamar OL-Amfi. De spilte tidligere i Storhamar Ishall, som ligger vegg-i-vegg. Draktfargene er gult og blått. Klubben har ca. 700 medlemmer, hvorav rundt 450 er aktive.

Innhold 1 Klubbens historie 1.1 50-tallet: Begynnelsen 1.2 60-tallet: Etableringen 1.3 70-tallet: Opprykk og nedrykk 1.4 80-tallet: Begynnelsen på storhetstiden 1.5 90-tallet: Storhetstiden 1.6 2000– 2 Spillerstall 3 Meritter 4 Klubbrekorder 5 Trenere 6 Kjente utøvere med tilknyttning til klubben 7 Se også 8 Eksterne lenker

[rediger] Klubbens historie

[rediger] 50-tallet: Begynnelsen

Grunnlaget til klubben blir lagt etter OL i 1952, som inspirerte unge gutter fra Hamar Vest. I 1955 var den første rinken på plass, i det området hvor Storhamar Ishall ligger i dag. Den første kampen hjemme spilles i 1956, mot guttelaget til Vålerenga og endte med et 4-9 tap. Klubben meldes inn i Norges Ishockeyforbund (NIHF) dette året, og spiller sin første offisielle kamp i junior-NM mot Bækkelaget. Den 18. mars 1957 blir ishockeyavdelingen av Storhamar Idrettslag offisielt grunnlagt. Dette året kom også en bedre rink på plass.

[rediger] 60-tallet: Etableringen

Storhamar etablerer seg som det ledende laget i Hedmark og Oppland Ishockeykrets, hvor de vinner Hedmarksserien og Kretsmesterskap i 1960. De overrasker alle med å ta seg til 2. divisjon som første lag utenfor Oslo og etablerer seg der ved å blant annet ta flere andreplasser. Klubben får stor aktivitet og produserer flere spillere til aldersbestemte landslag. Storhamar arrangerte også landskamp på Storhamarbana vinteren 1962.

[rediger] 70-tallet: Opprykk og nedrykk

Klubben bet seg fast i toppen av norsk hockey til tross for dårlig infrastruktur og naturisbane. A-laget var nedom 3. divisjon i 1971/1972, men situasjonen var likevel optimistisk på grunnlag av alle talentene som dukket opp på guttelaget. I mars 1977 sikret klubben opprykk til 1. divisjon for første gang, med flere unge lokale egenproduserte spillere på laget.

Med dette opprykket måtte fasilitetene utbedres, og ved sesongstarten i 1978 sto kunstisbanen klar. Dette takket være en enorm dugnadsinnsats som har preget klubben hele veien. I denne sesongen debuterte også den kommende ishockeylegenden Erik Kristiansen på a-laget, kun 16 år gammel. Storhamar rykket likevel ned i etter 2 år i den øverste divisjonen.

[rediger] 80-tallet: Begynnelsen på storhetstiden

Neste steg i utviklingen av klubben var å få bygget inn banen. Og i 1981 sto Storhamar Ishall med publikumskapasitet på 1500 ferdig. Et prosjekt som påførte klubben en økonomisk knekk, men som var uvurderlig for den videre utviklingen. Under byggingen av ishallen spilte Storhamar hjemmekampene sine ute på Børstad, hvor fotballklubben Ham-Kam har sin treningsbane av kunstgress i dag. Våren 1982 rykket klubben opp igjen til 1. divisjon. Treneren ble svenske Hans Westberg.

Våren 1983 ble Per Arne og Erik Kristiansen med på Norges lag til B-VM i Japan, og ble dermed klubbens første representanter i et VM. Sammen med spillerimportene Åge Ellingsen og Øyvind Løsåmoen var disse også klubbens første representanter i OL 1984.

I 1984&ndahs;85 fikk Storhamarhockeyen sitt endelige gjennombrudd i norsk topphockey. Ledet av den karismatiske svenske treneren Lasse Beckman og med flere gode spillere som den finske keeperen Jorma Virtanen, Erik Kristiansen samt Arne og Lars Bergseng ble klubben et topplag. (Arne Bergseng kom forøvrig til klubben etter et initiativ av treneren Beckman til å starte en innsamlingsaksjon for å kjøpe ham fri for 70.000 kr fra Furuset!) Klubben tok seriesølv dette året, og publikumssnittet ble mer enn doblet fra året før. Storhamar var nå etablert i toppen, men dårlig økonomi og salg av storspillerne Erik Kristiansen og Åge Ellingsen gjorde at laget slet mer. De fikk riktignok flere sølvmedaljer etter dette, før Kristiansen kom tilbake og en ny optimistisk periode kunne begynne.

[rediger] 90-tallet: Storhetstiden

I forbindelse med OL på Lillehammer ble det bestemt at Hamar skulle få en av ishallene. Klubben fikk nærmest en gedigen gave da det ble vedtatt at Hamar OL-Amfi skulle bygges. Den 6. desember 1992 flyttet klubben over i den nye hallen med 8-4 seier over Stjernen. Fremgangen sportslig sett var bra, og flere gode spillere kom til klubben takket være gode sponsoravtaler. Klubben ble for første gang Eliteseriemester i 1993 og vant «the double» i 1995. Det samme året ble det satt stadige publikumsrekorder, det med et snitt på 3700 tilskuere som så lagets kamper. Etter dette dominerte Storhamar stort i serien, og pokalen ble nok en gang gitt til klubben. Høsten 1995 fikk suksesstreneren Göran Sjöberg sparken etter internt bråk, og Petter Thoresen tok over treneransvaret, noe som førte til kongepokal etter fire måneder. Klubben sikret seg også den russiske verdensmesteren Alexander Smirnov.

Sesongen 1996/1997 ble klubbens største rent sportslig. Forsterket med den andre russiske verdensmesteren Juri Leonov gjorde at laget tok 67 av 72 mulige poeng i serien, hvilket var rekord. De satte også rekord med 30 kamper uten tap. Det samme året vant klubben også NM for tredje gang på rad. Denne suksessen kostet, så man var nødt til å satse på et litt lavere nivå slik at de neste årene var preget av tørke på tittelfronten. Det kom riktignok noen høydepunkter internasjonalt hvor klubben avanserte i Europaligaen. I 1998 la Erik Kristiansen opp som spiller etter 21 sesonger, med runde tall som 400 mål og 500 assist for 900 poeng. Det samme året tok klubben tilnavnet Dragons til Storhamar Dragons, og fikk en ny layout på både logo og drakter.

[rediger] 2000–

Arvtakeren etter Kristiansen, Pål Johnsen, var en av de viktigste bidragsyterne til at klubben dro hjem med sin fjerde kongepokal i 2000. Han ble etterpå belønnet med gullpuck og proffkontrakt i den svenske klubben Leksand. I etterkant sluttet Petter Thoresen som trener og Petter Saltsten som spiller. På grunn av dette avskrev mange Storhamar Dragons foran den neste sesongen, men med Alexander Smirnov og Rune Gulliksen som trenere, og et mer åpent regelverk for import av spillere, tok laget overraskende seriegull. Men, en økonomisk rengjøring som var nødvendig for klubbens videre eksistens førte til mange tunge stunder for klubben. En tilleggssatsning på forretningsdrift skulle sikre dette. 2001 ble et godt år sportslig sett for juniorlagene og guttelaget, som vant de første titlene på dette nivået. A-laget ble også norgesmester og seriemester i 2004 hvor laget vant med knappe 2 poeng foran Vålerenga. Finalen mot samme lag ble den mest dramatiske i norsk hockey foran ca 7500 tilskuere, noe som er tilskuerrekord i Hamar OL-Amfi.

I sesongen 2005/2006 sikret Storhamar sitt syvende seriemesterskap allerede i 29. serierunde, med syv gjenstående kamper, med 9–1-seier over Manglerud/Star, men ble slått ut i semifinalene.

[rediger] Spillerstall

Oppdatert 12. oktober 2006:

Jonas Norgren, keeper Ruben Smith, keeper Mattias Livf, back Mats Mostue, back Martin Polivka, back Mika Risbakken, back Perry Johnson, back Derek Eastman, back Lars Løkken Østli, back Antti Rahkonen, back Cato Ørbæk, back

Geir Svendsberget, ving Eirik Skadsdammen, ving Linus Stensson, ving Greg Barber, ving Teemu Kohvakka, ving Lars Erik Hesbråten, ving Simen Saxrud, ving Steffen Thoresen, ving Kristian Forsberg, ving Ørjan Pettersson, ving Andrè Evensen, ving

Pål Johnsen , senter Christian Larrivée, senter

[rediger] Meritter

Norgesmester (5 ganger):

• 1995, 1996, 1997, 2000 og 2004

Tapende finalist (5 ganger):

• 1994, 1998, 1999, 2002 og 2003

Seriemester (7 ganger):

• 1993 (Eliteseriemester), 1994, 1994/1995, 1996/1997, 2000/2001, 2003/2004 og 2005/2006

Norgesmester Eldre Jr. (1 gang):

• 2000/2001

Seriemester Eldre Jr. (2 ganger):

• 2000/2001 og 2003/2004

Norgesmester Yngre Jr. (1 gang):

• 2000/2001

Seriemester Yngre Jr. (2 ganger):

• 1999/2000 og 2000/2001

[rediger] Klubbrekorder

Per 21. februar 2006.

• Flest kamper: 650, Tom Erik Olsen (fremdeles aktiv)
• Flest poeng: 915, Erik Kristiansen
• Flest mål: 509, Erik Kristiansen
• Flest assist: 406, Erik Kristiansen
• Flest utvisningsminutter: 1024, Geir Svendsberget (fremdeles aktiv)
• Flest sesonger: 27, Steinar Johansen (1957–1984)
• Mål i flest kamper på rad: Patrick Yetman (14)
• Største seier: 20–0 over Sparta i 1994
• Største tap: 0–12 mot Frisk i 1978
• Publikumsrekord: 7405 mot Vålerenga, NM-finalen 2004
• Eldste aktive spiller: 41 år, Alexander Smirnov (fremdeles aktiv)
• Yngste debutant: 15 år og 10 mnd, Patrick Thoresen (september 1999)
• Yngste målscorer: 15 år og 11 mnd, Patrick Thoresen (november 1999)
• Flest klubbpoeng i én sesong: 105 (2005–2006 (også eliteserierekord))

Etter kampen mot Vålerenga 2. februar 2006 hadde Storhamar holdt nullen i tre kamper på rad, og for ellevte gang i sesongen. Begge deler var nye klubbrekorder.

[rediger] Trenere

• 1977–78: Per Ragnar Pettersen
• 1978–80: Svenn Rakstad–Larsen
• 1980–81: Mats Axelsson
• 1981–83: Hans Westberg
• 1983–84: Kåre Syversen
• 1984–87: Lasse Beckman
• 1987–90: Lenny Eriksson
• 1990–91: Lenny Eriksson, Ole Robert Holmen og Morten Lillehagen
• 1991–94: Lennart Åhlberg
• 1994–95: Göran Sjöberg
• 1995–00: Petter Thoresen
• 2000–01: Alexander Smirnov og Rune Gulliksen
• 2001–02: Rune Gulliksen og Petter Salsten
• 2002–03: Lars Molin
• 2003–05: Petter Salsten, Tommy Larsen og Torbjørn Orskaug
• 2005–: Petter Thoresen

[rediger] Kjente utøvere med tilknyttning til klubben

• Erik Kristiansen
• Jim Martinsen
• Ole Eskild Dahlstrøm
• Terje Kojedal
• Petter Thoresen
• Petter Saltsten
• Tom Erik Olsen
• Pål Johnsen
• Patrick Thoresen
• Marius Holtet

[rediger] Se også

• Storhamar Idrettslag
• Ishockey

[rediger] Eksterne lenker

• dragons.no - offisiell hjemmeside