Synkopetiden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Synkopetiden (500–700) refererer til den siste delen av urnordisk. Denne delen er også kalt yngre urnordisk. Urnordisk tid var fra 200–700. Språket i Norge og Skandinavia var urnordisk, også kalt nordgermansk.
Ordet synkopetid stammer fra ordet synkope, som betyr at ordene kortes ned i lengde. Omlyder og brytninger var også viktige språklige forandringer i denne perioden. Når norrøn tid begynner i 700 regner man med at språket har stabilisert seg.
Futhark, den eldste runerekken, ble benyttet som skrifttegn.
