Tsjekkoslovakia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tsjekkoslovakia (tsjekkisk: Československo, slovakisk: Česko-Slovensko, før 1990: Československo, tysk: Tschechoslowakei) er en historisk stat i Europa som eksisterte fra 1918 til 1939 og igjen fra 1945 til 1993. Tsjekkoslovakia ble i 1993 delt i de nåværende statene Tsjekkia og Slovakia.

[rediger] Historie

Staten Tsjekkoslovakia ble opprettet den 28. oktober 1918 av Tomás Garrigue Masaryk som en konsekvens etter den første verdenskrigen og oppløsningen av det habsburgske dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Tsjekkoslovakia ble til på territorier avstått fra Østerrike (de historiske østerrikske landskapene Böhmen og Mähren, foruten en liten del av Schlesien kjent som Østerriksk Schlesien) og fra Ungarn (området som utgjør dagens Slovakia, samt Rutenia som i dag er en del av Ukraina). De sudettyske områdene av Böhmen, som overveiende hadde tysk befolkning, ønsket å fortsette å være en del av Østerrike, men ble besatt av tsjekkoslovakiske tropper i 1918, selv om tyskerne enkelte steder gjorde militær motstand.

I 1938 ble de sudettyske områdene innlemmet i Tyskland som følge av Münchenavtalen. Enkelte mindre områder ble dessuten innlemmet i Polen og Ungarn. Fra 1939 til slutten av annen verdenskrig utgjorde den historisk østerrikske delen av området det tyske protektoratet Böhmen og Mähren, mens Slovakia ble en suveren stat. I 1945 ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet, med unntak av at det ukrainsktalende Rutenia ble avgitt til Sovjetunionen. Så å si alle sudettyskerne (omkring 2,5 millioner) og de fleste ungarerne ble fordrevet som følge av de såkalte Beneš-dekretene.

Tsjekkoslovakia var den eneste demokratiske staten i sentral- og Øst-Europa gjennom mellomkrigstiden. Også det første valget etter 2. verdenskrig var demokratisk. Kommunistpartiet ble det klart største partiet i dette valget, mye takket være partiets aktive motstandskamp mot tyskerne under krigen. I 1948 grep kommunistene makten i landet fullt og helt etter at sosialdemokratene ble presset til å akseptere en sammenslåing av de to partiene. Tsjekkoslovakia ble erklært å være en sosialistisk republikk, og de øvrige partiene måtte akseptere å underordne seg kommunistpartiets lederskap i en Nasjonal Front som stilte felles liste ved alle senere valg fram til 1989. Tsjekkoslovakia ble på denne måten reelt sett en ettpartistat og en del av Østblokken under Sovjetunionens ledelse. Landet ble medlem av Warszawapakten da denne ble opprettet i 1955.

Fra midten av 1960-tallet slo Tsjekkoslovakia under ledelse av Alexander Dubček, inn på en politisk reformkurs som fikk navnet Prahavåren. Dette ble ikke positivt mottatt av Sovjetunionens leder Leonid Bresjnev som fryktet at Tsjekkoslovakia ville gli ut av Sovjetunionens kontroll. I august 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av andre Warszawapaktland. Dubček ble avsatt og de politiske reformene ble reversert.

I den såkalte fløyelsrevolusjonen fra 16. november til 29. desember 1989 ble det kommunistiske styret tvunget til å gå av etter fredelige massedemonstrasjoner, og Václav Havel ble valgt til president. Demokratiske valg ble avholdt i 1990. Valgene viste imidlertid en splittelse mellom den tsjekkiske og den slovakiske delen av landet, og 1. januar 1993 ble Tsjekkoslovakia oppløst og delt mellom den nye staten Tsjekkia og det gjenopprettede Slovakia. Delingen av Tsjekkoslovakia er ofte blitt kalt en «fredelig skilsmisse» fordi begge parter var enige om delingen.

Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna.

[rediger] Befolkning

Statsfolket var tsjekkere i vest og slovaker i øst. Større deler av Bøhmen, først og fremst Sudetenland, hadde tysk majoritet. Tsjekkerne utgjorde i folketellingen 1921 6,8 millioner eller 51,5 % av den totale befolkningen i landet, tyskerne var nest største gruppe med 3,2 millioner eller 23,4 % og slovakene utgjorde 2,3 millioner eller 14 %. At tsjekkere og slovaker var definert som statsfolk og den betydelige tyske befolkningen, som i utgangspunktet hadde ønsket å tilhøre en annen stat, dermed diskriminert, var den viktigste årsaken til de etniske konfliktene i denne staten.

Det levet også en polsk minoritet sammen med tyskerne i Sudetenland som utgjorde en total befolkningsandel på 0,7 %. Den sydlige delen av Slovakia hadde delvis ungarsk majoritet. Ungarerne utgjorde 4,9 % av Tsjekkoslovakias befolkning. I de østlige Karpatene levet ruterne, særlig i den delen som i 1938 ble avstått til dagens Ukraina.

Den etniske rensningen av de tyske og ungarske minoritetsbefolkningene etter annen verdenskrig førte til at store områder ble tømt for sine befolkninger, og det var ikke nok tsjekkere til å kolonisere disse områdene. Dette fikk varige demografiske og økonomiske virkninger.