Urban Jacob Rasmus Børresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Urban Jacob Rasmus Børresen (født 2. juni 1857, død 18. januar 1943) var en norsk kontreadmiral. Han var sjef for marinens generalstab (fra 1905 admiralstaben) fra 1899 til han gikk av i 1910. Gjennom en rekke tekniske oppfinnelser, blant annet en orograf, eller et sikteapparat for miner, og en torpedovirator, et styringssystem for torpedoer, og gjennom utarbeidelsen av et taktisk system for panserskip, var Børresen internasjonalt kjent. Hans taktiske system ble blant annet studert i marinene i Storbritannia, Frankrike og Tyskland og ble, under Børresens ledelse, utprøvet for bruk i den svenske marinen under eskadreøvelsene i Østersjøen i 1903. Børresen hevdet selv at den japanske admiral Togo hadde benyttet hans taktiske system da han slo den russiske marinen i slaget ved Tsushima under den russisk-japanske krig i 1905.

Under unionskrisen sommeren og høsten 1905 var Børresen først sjef for panserskipsavdelingen, og etter mobiliseringen av marinen 13. september, sjef for marinens hovedstyrke Skagerrakeskadren. Uenighet med kommanderende admiral, viseadmiral Christian Sparre, om hvordan marinens fartøyer burde anvendes i tilfelle krig med Sverige, ble opphav til den bitre admiralstriden. Striden ble ikke avgjort før i 1910, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at admiral Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Men også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han fant å måtte søke avskjed.

Som nær venn av Sam Eyde var Børresen allerede i 1904 engasjert i industrireisingen i Norge. Etter sin avskjed fra marinen engasjerte han seg i dette arbeidet på heltid. Han var blant annet med på å grunnlegge Norsk Hydro og satt i forskjellige perioder i ledelsen for Meråker smelteverk, Evje Nikkelverk og Kristiansand Nikkelraffineringsverk, samt flere andre industriselskaper. Industriengasjementet endte med ruin i 1920, da Børresen var en av hovedaktørene i den såkalte «nikkelaffæren».

Børresens villa i Admiral Børresens vei på Bygdøy er i dag Oslo Sjømannskirke.

Børresen gjorde seg også bemerket i samtiden som skjønnlitterær forfatter.

[rediger] Bibliografi

Tordenskiold. En karakterstudie (Kristiania: Aschehoug 1901)
En brist i karakteren (Kristiania: Cammermeyer 1902)
Eventyr (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1903)
Med Kong Oscar II nordenfor polarcirkelen 1903 (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1904)
Den russisk-japanske krig (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1904-05)
Skygger: Skuespill i tre akter (Kristiania 1910)
En kaperkaptein fra Napoleonstiden: Surcoufs liv og eventyr berettet efter franske kilder (Oslo: Aschehoug 1926)
Den store krise (roman) (Oslo 1927)
Sjøløitnant Hurrys eventyr i den nordamerikanske frihedskamp (Oslo: Aschehoug 1927)
Fra dekksgutt til officer (Oslo 1929)
Sjøløitnant Merry: På den norske kyst i Napoleonskrigen (Oslo: Some 1930)
En verdensdame i orienten (Oslo: Some 1931)
I storm og solgangsvær. Erindringer av Admiral J. Børresen (Oslo: Harald Lyche & Co's Forlag 1936)
Sjømenn som legger opp eller Bryllupet på Husaker: syngespill med musikk av Reidar Thommesen (Oslo: Fredhøi 1937)
Historien og Forsvaret (Oslo: Grøndahl & Søns Boktrykkeri/Norges Forsvarsforening 1938)