Walter Kasper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Walter Kasper (født 5. mars 1933 i Heidenheim) er kardinal i Den katolske kirke og president for Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet.

Etter å ha tatt sin Abitur (artium) begynte han i 1952 studier i filosofi og teologi ved universitetene i Tübingen og München. Han ble presteviet i Rottenburg den 6. april 1957, og virket et år som vikarprest i Stuttgart. Deretter underviste han i dogmatikk i Tübingen. I 1961 tok han doktorgraden i teologi. Han arbeidet så frem til 1964, da han tok sin habilisasjon, som assistent for Hans Küng og Leo Scheffczyk; sistnevnte ble kardinal samtidig som Kasper. Han ble professor i dogmatikk i Münster, og innehadde fra 1970 en lærestol i Tübingen.

I 1979 ble han konsultor for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet, og representant for Den katolske kirke i kommisjonen for tro og kirkeforfatning i Kirkenes Verdensråd. Han ble valgt til biskop av Rottenburg-Stuttgart 4. april 1989, og utnevnt til embetet av pave Johannes Paul II den 17. i samme måned. Han ble bispeviet 17. juni 1989.

I 1998 ble han konsultor for Kongregasjonen for troslæren og Det pavelige rådet for kulturen. Han ble så utnevnt til sekretær for rådet for kristen enhet den 16. mars 1999, og gikk av som biskop av Rottenburg-Stuttgart 31. mai samme år.

Johannes Paul II utnevnte ham til kardinal 21. februar 2001. 3. mars samme år ble han president for rådet for kristen enhet, og dermed en nøkkelperson i den økumeniske dialog. I kraft av dette embetet besøkte han Norge sommeren 2003 som pavelig representant ved 850-årsjubileet for opprettelsen av Nidaros erkebispedømme. Han er en fremragende akademiker og en sterk talsmann for kollegialitet, og sies å være en «fredens mann».

Kasper er også medlem av Kongregasjonen for østkirkene, Kongregasjonen for troslæren og Det pavelige råd for kulturen.

Walter Kasper var av noen blitt nevnt som pavekandidat før pavevalget i 2005.