Watling Street
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Watling Street var en romersk vei gjennom England, som gikk fra Dover i Kent til Wroxeter i Shropshire. Den ser ut til å opprinnelig ha fortsatt til Chester nær Liverpool, og fortsatt inn i Nord-Wales, men det finnes svært få spor etter veien i det området.
Veien gikk gjennom London, Verulamium (dagens St. Albans) og det sentrale England. Den var en viktig del av det romerske veinettet som ble grunnlagt etter opprettet etter erobringen og opprettelsen av provinsen Britannia.
Angelsakserne ga den navnet Wæcelinga Stræt, som betyr «Wæcelfolkets vei». Det er uklart hvem denne Wæcel kan ha vært, men hans navn ble også gitt til Verulamian, Wæclingacaester. Antagelig ble navnet først brukt om strekningen mellom London og Verulamium, og så senere brukt om hele veien.
Watling Street ble brukt som grense for Danelagen etter at danene hadde blitt slått; de måtte holde seg til et område nord og øst for veien.
[rediger] Bevaringstilstand
Etter at romerne forlot England forfalt veien, men var i bruk gjennom middelalderen. Den var høyst sannsynlig en viktig pilegrimsrute for de som skulle til Canterbury.
I det 19. århundre ble den brolagt på ny av Thomas Telford. Han forlenget den til Holyhead i Wales, og den ble særlig brukt av postvognene som brakte post til og fra Irland.
Det meste av veien er fortsatt i bruk i dag, bortsett fra noen seksjoner hvor den moderne veien er ledet utenom. Strekningen mellom London og Dover heter nå A2, og strekningen mellom London og Shrewsbury (og videre til Holyhead) heter A5. Noe av veistrekningen ved London inngår i motorveien M1.
I City of London finnes det en Watling Street, men det er tvilsomt om denne inngikk i den romerske veien. I mange byer, som f.eks. Rochester, Canterbury, St. Albans og Milton Keynes går veien fortsatt under sitt opprinnelige navn.
