Atle Selberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Atle Selberg (født 17. juni, 1917) er en norsk matematiker, kjent for sitt arbeide i analytisk tallteori. Selberg regnes som en av de beste tallteoretikerne gjennom tidene.
Selberg ble født i Langesund. Mens han fortsatt gikk på skolen ble han påvirket av arbeidet til Srinivasa Aaiyangar Ramanujan. Selberg tok sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Selberg ble medlem av Institute for Advanced Study, Princeton, USA i 1949.
Under den andre verdenskrig arbeidet han i isolasjon på grunn av nazistenes okkupasjon av Norge. Etter krigen ble hans utredelser kjent, blant annet et bevis for at de positive røttene til Riemann zeta funksjonen ligger på aksen 1/2. Etter krigen vendte han til sieve teori, et tidligere forsømt område innenfor matematikken hvor Selberg gjorde store fremskritt. I en artikkel i 1947 introduserte han Selbergs sieve, en metode hvor blant andre viktige resultater ledet til Chens teorem. På 1950-tallet jobbet han med å introdusere spektralteori inn i tallteorien, noe som resulterte i Selbergs sporformel, hans mest anerkjente arbeide.
Selberg ble tildelt Fieldsmedaljen i 1950 og Wolfprisen i matematikk i 1986.
