Bakterier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bakterier | |
|---|---|
 Escherichia coli (purpurbakterier) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Bacteria, Eubacteria |
| Norsk(e) navn: | bakterier, ekte bakterier |
| Hører til: | liv |
| Antall arter: | 5000 |
| Habitat: | overalt |
| Utbredelse: | hele jorden |
| Delgrupper: |
|
Bakterier (gresk βακτεριον [bakterion] = «liten stav») er organismer uten cellekjerne (prokaryoter). Bakterier formerer seg gjennom deling. Bakterier forekommer rikelig i de fleste miljøer. De spiller en meget viktig rolle i den kjemiske omsetningen i naturen (nedbryting av døde planter og dyr), og mange er nyttige eller livsviktige symbionter for andre organismer. Mange kan derimot også fremkalle sykdommer, delvis gjennom å avgi gifter (toksiner) og delvis gjennom å infisere verten. Menneskene har imidlertid også nytte av bakterier i f.eks. næringsmiddelindustrien ved fremstilling av yoghurt, ost, salami m.m.
De fleste bakterier er encellet, men flercellede kolonier er også vanlige. Antallet arter bakterier antas å være 20–30 millioner, men av disse finnes bare ca. 5000 fullstendig beskrevet. Én av grunnene til dette spriket er at bakterier bare kan undersøkes (og beskrives) hvis man kan gro kulturer av dem i vekstmedier. Det klarer man så langt kun for en brøkdel av artene. Bakterier er fra 0,1 til 600 μm, men de fleste har størrelser mellom 1 og 5 µm.
Innhold |
[rediger] Fellestrekk
Bakterier har en prokaryot organisering, som vil si at de mangler en cellekjerne. Istedenfor har cellen et enkelt, ringformet kromosom. Ofte finner man i tillegg såkalte plasmider, dvs. DNA som ikke er organisert i kromosomer. I motsetning til eukaryoter fins det også lite repetitiv DNA og veldig få introns. Ribosomene er av den såkalte 70S-typen.
[rediger] Inndeling
[rediger] Bakterienes stamtre
Bakterienes systematiske inndeling er fortsatt sterk debattert. Dette kommer av at «klassiske» metoder for slektskapsrekontruksjon, som tar utgangspunkt i morfologi, har få holdepunkt å gå etter, fordi bakterieceller er så enkelt bygd. Molekylære metoder har derfor revolusjonert bakterie-systematikken, men gir delvis svært sprikende resultater. Grunnene er utstrakt gentransfer mellom bakterier, til og med mellom nokså lite beslektede arter. Blant kandidatene til den mest basale grenen i bakterienes stamtre er f.eks. både Planctomycetes, Thermotoga maritima og Aquificae. Delgruppene som er nevnt i boksen øverst til høyre, er basert på den nyeste kunnskapen (per 2004). Man vil likevel måtte forvente en del endringer i fremtiden, både pga. bedre fylogenetiske analysemetoder og fordi nye arter vil bli beskrevet.
Andre vanlige inndelinger er etter utseende, levevis eller celleveggens bygning, men de færreste av disse peker ut naturlige slektskapsgrupper.
[rediger] Inndeling etter utseende
- kokker (kuleformede)
- staver (stavformede; jf. bakterienes navn)
- vibrioner (kommaformede)
- spirochæter (skrueformede)
- spiriller (spiralformede)
[rediger] Inndeling etter levevis
- saprofytter – som lever av dødt materiale
- parasitter – som snylter på andre levende organismer
- symbionter – som lever i et gjensidig nytteforhold med andre organismer
- autotrofe – som er selvforsynt med energi vha. kjemo- eller fotosyntese
Fordelt på utseende er det kun tre typer som er patogene (dvs. parasittiske):
- Staver kan gi for eksempel difteri, kikhoste, spedalskhet, stivkrampe, tuberkulose og tyfoidfeber
- Kokker kan gi for eksempel blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, lungebetennelse og skarlagensfeber
- Spirochæter kan gi for eksempel syfilis og flekktyfus
[rediger] Gramfarging
En annen inndeling av bakteriene er mellom gram-positive og gram-negative bakterier. Denne baserer seg på en fargeteknikk som kalles gramfarging og som indikerer forskjeller i celleveggens bygning.
[rediger] Bakteriologiens historie
Læren om bakteriene kalles bakteriologi, som igjen er en del av fagfeltet mikrobiologi.
Nederlenderen Antoni van Leeuwenhoek var den som først oppdaget bakteriene. Louis Pasteur og Robert Koch forsket videre på bakterier, og grunnla en egen bakteriologisk vitenskap.
[rediger] Se også
