Billedbok
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En billedbok, eller bildebok, er en bok med mange bilder, oftest skjønnlitterær og for barn. I snevrere, litteraturteoretisk forstand er det bøker med ett eller flere bilder på hvert oppslag, der tekst og illustrasjon forteller en historie sammen.
Innhold |
[rediger] Typer
[rediger] Bøker med bilder
Bildebøker omfatter alle bøker der hovedvekten ligger på bildene, også bøker for ungdom og voksne, og dessuten både faglitteratur og skjønnlitteratur. Store praktverk, såkalte «coffee table books», og illustrerte kokebøker kan derfor også kalles bildebøker, selv om det ikke er like vanlig bruk av ordet. Svenske ordbøker definerte «bilderbok» slik i 1850: «Bok, prydd med bilder, taflor i koppar- eller stålstick, litografi, träsnitt, o. s. v.» og slik i 1893: «bok som innehåller illustrationer; numera bl. om barnbok som uteslutande l. till väsentlig del består af taflor.» Begrepet «bildebøker» brukes vanligvis ikke om tegneserier, illustrerte romaner og fortellingsbøker.
[rediger] Barnebøker og allalderlitteratur
Begrepet bildebøker brukes oftest om bøker med mange bilder som retter seg mot barn, det vil si rikt illustrerte barnebøker. De færreste bildebøkene er beregnet på at barnet leser dem selv, men er isteden høytlesnings- og samtalebøker. De enkleste bildebøkene er pekebøker med klare bilder med tydelige konturer og fargeflater for å lære barnet grunnleggende begreper uten noen historie.
Det finnes også aktivitets- eller myldrebøker med labyrinter og oppgaver, av noen kalt «ligge på magen-bøker», og bøker helt uten tekst. Vanligst er likevel bøker der historien først og fremst ligger i teksten, «sitte-på-fanget-bøker» som krever en lesekyndig formidler. Gode bildebøker for barn bør derfor kunne gi opplevelser både til barnet og den voksne. Dersom innholdet kan forstås på flere måter, det vil si har en undertekst eller dobbeltbetydning, og samtidig er mer eller mindre bevisst beregnet både på voksne og barn, kan bøkene kalles allalderlitteratur, det vil si bøker uten aldersgrense.
[rediger] Kjennetegn og virkemidler
I skjønnlitterære bildebøker skaper teksten og bildene det narrative forløpet sammen. Bildeboka er imidlertid en enhet der leseren møter tekst og bilde samtidig, og ikonoteksten, samspillet og syntesen mellom tekst og bilde, sier ofte mye mer enn bare verbalteksten.
[rediger] Bildebøker som pedagogikk, underholdning og kunst
I Norge blir skjønnlitterære bildebøker, både for barn og voksne, i dag ansett som en selvstendig kunstform på lik linje med annen litteratur. Den svenske litteraturviteren Ulla Rhedin sier i sin avhandling Bilderboken - på väg mot en teori fra 1992 at den moderne bildeboka er «ett estetisk och poetiskt alltmer avancerat medium». Hun anser at mange bildebøker ofte har mer til felles med andre kombinerte kunstformer som tegneserier, film og teater enn med litteratur og voksenbøker.
Den tradisjonelle barnelitteraturen har ikke bare vært tilpasset barn språklig og tematisk, men også ofte hatt et pedagogisk og oppdragende formål. I nyere bøker står forfatterne og illustratørene mye friere til å gi leseren opplevelser og underholdning. Dette har ført til et rikere utvalg av bøker der nær sagt alle tanker og følelser kan behandles i forskjellige formspråk.
[rediger] Bildenes fortellerfunksjon
I eldre barnelitteratur hadde illustrasjonene ofte en dekorativ eller en gjenfortellende funksjon, det vil si at bildene skulle pynte, speile eller gjenta teksten. I nyere tid har bildene like ofte en tolkende funksjon der de forsøker å utvide fortellingene med egne kommentarer og innspill. Bildene kan på denne måten få en nesten helt selvstendig fortellerfunksjon parallelt med teksten, for eksempel gjennom små sidehandlinger eller i bildebøker helt uten ord.
[rediger] Visuelle virkemidler
Illustratøren tar i bruk ulike visuelle virkemidler for å fortelle historien med bildene sine. Det viktigste er valg av motiv, men også bildekomposisjonen, det vil si plassering av bildeelementene og størrelsen på dem, bruk av linjer, kontraster og gjentakelser. Bildeutsnittet (heltotalbilde, totalbilde, halvtotalbilde, nærbilde, ultranært bilde) og perspektivet (vanlig sentralperspektiv, fugle- eller froskeperspektiv og verdiperspektivering) er også med på å styre hvordan leseren oppfatter innholdet. Fravær av rammer kan fungere dramatiserende og det er ofte lite rammer i bøker som handler om sterke følelser og psykologiske konflikter. Ellers er det en rekke andre tegnetekniske og grafiske virkemidler, blant annet bruk av farger, som kan være realistiske eller forklarende, varme eller kalde, dramatiske, dempende eller symbolske. Også den grafiske designen og sideoppsettet med tekst og bilde kan spille inn.
[rediger] Historie
Orbis Pictus fra 1658 av Jan Ámos Komenský regnes for å være den første bildeboka for barn.
Fra tidlig på 1900-tallet har det vært en mengde dyktige forfattere og illustratører som har jobbet seriøst med bildebøker. Blant de mest kjente kan nevnes engelske Beatrix Potter (Peter Rabbit), svenske Elsa Beskow (Tante blå, tante brun og tante fiolett og andre) og franske Jean de Brunhoff (Den lille elefanten Babar).
På 1940-, 50- og 60-tallet ble bildebøkene for alvor internasjonale, og det kom bøker blant andre av danskene Egon Mathiesen (Aben Osvald) og Arne Ungermann (Abel Spandabel), finske Tove Jansson (Mummitrollet) og amerikanerne Maurice Sendak (Til Huttetuenes land og flere), Dr. Seuss (The Cat In The Hat), Richard Scarry (Ja-nøff og nei-nøff) og Eric Carle (Larven Aldrimett). økte produksjonen ytterligere, blant andre med engelskmannen Anthony Brownes gorillabøker, svenske Gunilla Bergström (Albert Åberg) og Ulf Löfgren (Albin, Ludde og andre) og tyskeren Wolf Erlbruch (Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans). Ofte har det vært samme person som både skriver og tegner. De aller fleste bildebokkunstnerne arbeider dessuten innen andre sjangre, både for barn og voksne.
Siden 1970-tallet har bildebøkene fått et mer vitalt formspråk enn tidligere. Illustratører som har vokst opp med populærkultur som tegneserier og film, lager illustrasjoner som er like viktige som teksten og som er selvstendige tolkninger av historien, ikke bare gjenfortellende dekorasjoner. Innholdet har blitt både mer hverdagsrealistisk og problematiserende med tabuer, psykologi og samfunnskritikk. Samtidig er det blitt større rom for fri fantasi og lek med sjangeren.
[rediger] I Norge
Situasjonen for billedbøker i Norge har vært preget både av begrensede opplag i et lite språksamfunn og offentlige støtteordninger. Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, Norsk Kulturfonds produksjonstøtte til nye norske bildebøker (fra 1969) og annen offentlig pengehjelp har stimulert produksjonen av bildebøker som ellers ville vært kommersielt ulønnsomme. Dette har ført til en voldsom utvikling både med hensyn til innhold og form. Flere profesjonelle utøvere har eksperimentert med sjangeren ved å kombinere det abstrakte ordet og det konkrete bildet på nye og spennende måter, og norske bildebøker har fått en høy posisjon internasjonalt. I nyere tid er det særlig tegnere som Harald Nordberg (blant annet Aschehougs hvite serie), Fam Ekman (Hva skal vi gjøre med lille Jill? og flere) og Akin Düzakin vært toneangivende og nyskapende. Billedboka er ikke lenger utelukkende beregnet på småbarn, men er blitt en sjanger også for eldre barn, ungdom og voksne. Enkelte bokkunstnere, for eksempel Reidar Kjelsen og Ragnar Aalbu, arbeider særlig med biledbøker for ungdom.
[rediger] Bildebokforfattere og -illustratører (utvalg)
[rediger] Norske
Louis Moe - Frithjof Sælen - Reidar Johan Berle - Haakon Bjørklid - Kari Grossmann og Werner Grossmann - Harald Nordberg - Fam Ekman - Iben Sandemose - Malgorzata Piotrowska - Gro Dahle - Svein Nyhus - Inger Lise Belsvik- Akin Düzakin - Bjørn Ousland - Hilde Kramer - Per Dybvig - Gry Moursund - Ragnar Aalbu - Øyvind Torseter - Kristin Roskifte - Annlaug Auestad Rønnaug Kleiva
[rediger] Svenske
Elsa Beskow - Lennart Hellsing - Barbro Lindgren - Jan Lööf - Gunilla Bergström - Ulf Löfgren - Ulf Nilsson - Inger Sandberg og Lasse Sandberg - Sven Nordqvist - Eva Eriksson - Anna-Clara Tidholm - Ilon Wikland
[rediger] Danske
Egon Mathiesen - Svend Otto S. - Ib Spang Olsen - Jørgen Clevin - Arne Ungermann - Lilian Brøgger - Flemming Quist Møller - Dorte Karrebæk - Jon Ranheimsæter - Cato Thau-Jensen - Rasmus Bregnhøj - Bente Bech - Mette-Kristine Bak - Hanne Bartholin
[rediger] Finske
[rediger] Tyske
Wilhelm Busch - Margret Rey og Hans Augusto Rey - Fedor Flinzer - Eric Carle - Janosch - Wolf Erlbruch - Klaus Ensikat - Jutta Bauer - Fritz Baumgarten - Rotraut Susanne Berner - Helme Heine - Volker Kriegel - Ali Mitgutsch - Luis Murschetz - Gina Ruck-Pauquèt -
[rediger] Sveitsiske
Alois Carigiet - Jörg Müller - Roland Zoss
[rediger] Nederlandske
Max Velthuijs - Dick Bruna - Hans de Beer - Peter Spier - Rien Poortvliet
[rediger] Tsjekkiske
[rediger] Franske
Jean de Brunhoff - Tomi Ungerer - Francois Roca
[rediger] Italienske
Tomie dePaola
[rediger] Engelske
Randolph Caldecott - Beatrix Potter - Raymond Briggs - David McKee - Tony Ross - Anthony Browne - John Tenniel - E. H. Shepard - Quentin Blake - Eric Hill - Babette Cole - Martin Handford
[rediger] Amerikanske
Richard Scarry - Ezra Jack Keats - Maurice Sendak - Dr. Seuss - William Steig - Eric Carle - Ian Falconer - Leo Lionni - Tomie dePaola - Ludwig Bemelmans - Jan Brett - Virginia Lee Burton - Ingri & Edgar Parin d'Aulaire - Clement G. Hurd - Ezra Jack Keats - Mercer Mayer - Robert McCloskey - Peter Spier - Chris Van Allsburg - Loren Long
[rediger] Japanske
Suekichi Akaba - Mitsumasa Anno
[rediger] Russiske
Gennadij Spirin - Olga Dugina og Andrej Dugin
[rediger] Se også
- Norske bildebøker som har blitt premiert av Kulturdepartementet
- Forfattere og illustratører som har mottatt H. C. Andersenprisen
- Bildeboknettverket Ord & Bilde
- Caldecott-medaljen
- Bokkunst
- Barnebøker
- Myldrebøker
- Pekebøker
- Tegneserier
- Illustrasjon
- Illuminerte manuskripter
- ABC
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Bildebokteori
- Billedbokteori
- Dansk billedbokteori (en oversikt)
- Thor Åge Bringsværd om samarbeidet mellom forfatter og illustratør i en billedbok