Den angelsaksiske krønike
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den angelsaksiske krønike er en samling av kildedokumenter som dekker angelsaksernes historie i Storbritannia. De fleste av dokumentene er sekundærkilder, og mye av materialet er basert på legender og fortellinger, og må derfor regnes som usikre kilder. Det er også noen førstehåndsskildringer av hendelser, og enkelte sider ved angelsaksisk historie er ikke belyst noe annet sted.
Manuskriptene ble produsert på forskjellige steder, og synspunktene til hver enkelte forfatter skinner gjennom. De dekker tidsrommet fra år 1 til 1154. Et av dokumentene nevner en hendelse datert til 60 f.Kr., men dette dreier seg om en feildatering.
Det var vanlig å føre krøniker og annaler i middelalderen, både i den verdslige administrasjon og i klostrene. Mange av dem dekker først og fremst lokale hendelser og fenomener, mens hendelser lengre unna ikke blir nevnt. Dermed gir hvert enkelt dokument bare et snevert bilde av verden på et gitt tidspunkt. Den angelsaksiske krønike er en viktig kilde fordi den samler en rekke slike krøniker og annaler, og dermed kan man sette sammen et større bilde.
Ni manuskripter av krøniken er bevart, hvorav to er kopier og syv er forskjellige originalversjoner. Syv er skrevet på angelsaksisk, mens den siste er på en blanding av angelsaksisk og latin. Den siste, Peterborough Chronicle, inneholder tidlig mellomengelsk i tillegg til angelsaksisk. Den eldste er Parker Chronicle, navngitt etter Matthew Parker, som eide den. Denne eies nå av Corpus Christi College i Cambridge; alle de andre eies av British Museum.
Den nyeste tekstkritiske utgaven (pr. 2004) er Michael Swantons utgave på engelsk fra 2000, ISBN 1-84212-003-4.
