Desibel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Desibel er en «dimensjonsløs» måleenhet (som prosent) for forhold på en logaritmisk skala. Den benyttes ofte som måleenhet for lyd, støy, eller effekttap i elektroniske og digitale signaler. Symbolet for desibel er dB. 1 dB = 1/10 bel. En reduksjon på 1 bel (10 dB) tilsvarer at den målte størrelsen er redusert med en faktor 10. En reduksjon på 2 bel (20 dB) gir en faktor 102 = 100. Hvis endringen er 1 dB, er størrelsen endret med en faktor 101/10, eller ca. 1,26. Tilsvarende er en økning på 3 dB noe som tilsvarer en dobling av den størrelsen man refererer til (103/10 = 2,00).
Ovenstående eksempler gjelder lydeffekt og elektrisk effekt. Når vi snakker om lydtrykk (lydenergi, «lydnivå») eller elektrisk spenning, som er proporsjonale med kvadratroten av effekten, er fremdeles 1 dB = 1/10 bel, men endringen i den underliggende størrelsen er ikke like dramatisk: En endring i lydnivå på 1 bel (10 dB) tilsvarer da en faktor 1010/20 = 3,16, og en endring på 2 bel (20 dB) en faktor 1020/20 = 10. Ved en endring på 1 dB er lydnivået endret med en faktor på usle 101/20, ca. 1,12.
Lydnivået 0 dB er definert som p0 = 20 × 10−6 Pa, det vil si det normale ørets nedre høregrense ved en ren tone av frekvens 100 Hz. Normal tale foregår ved 30–70 dB, som er 31,6–3160 ganger p0. Det menneskelige ørets smertegrense for lyd er 130 dB, som er 3,16 millioner ganger p0, eller 1000 ganger høyere enn 70 dB.
Permanente hørselsskader kan opptre langt lavere enn smertegrensen på 130 dB. For arbeidsmiljøet på serveringssteder er det fastsatt en grense på 90 dB konstant og 100 dB i toppene. Dette tilsvarer hhv. 10 ganger og vel 30 ganger høyere enn 70 dB.
