Ferdinand Verbiest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ferdinand Verbiest, kinesisk: Nan Huairen Duanbei (南懷仁, født 9. oktober 1623 i Pitthem nær Kortrijk i det som i dag er Belgia, død 28. januar 1688 i Beijing i Kina) var katolsk Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen, og en betydelig astronom. Han ble mandarin av 2. klasse og tilknyttet det keiserlige hoff i Beijing, og ledet det keiserlige matematisk-astronomiske byrå der fra 1669 til sin død.

Verbiest studerte i Leuven, Mechelen, Sevilla og Roma. Han trådte inn i jesuittordenen den 29. september 1641, og i 1657 fikk han sitt ønske oppfylt om å dra til Kina som misjonær. Året etter ankom i følge med pater Martino Martini til Macao. Etter et kort opphold i provinsen Shaanxi ble han kalt av pater Johann Adam Schall von Bell S.J. (1592-1666), som da var president for det matematisk-astronomiske byrå, til å komme til Beijing å bli hans assistent.

Under kristenforfølgelsen i 1664-1665, som var iscenesatt av fremmedfiendtlige konfucianere, anført av Yang Guangxian, og tillatt av riksregenten Oboi, som hevdet at det forelå en fare for en europeisk invasjon av landet, ble den da alvorlig syke pater Schall kastet i fengsel. Verbiest forsvarte ham for domstolen. Pater Schall ble faktisk dømt til døden, men dommen ble ikke fullbyrdet og ble senere omgjort. Selv om Schall ble løslatt, så det ut til at det astronomiske embede nå var lukket for jesuittene og deres astronomer.

Men i 1669 klarte Verbiest å bevise for Kangxi-keiseren (født 1654) at det etter pater Schalls avsettelse ble stadig flere feil i den årlige astronomiske kalender. Den fremdeles svært unge Kangxi lot seg overbevise, og benyttet affæren som en viktig foranledning til å få fjernet den stadig mer egenrådige regenten Oboi og gripe makten selv, noe før han egentlig var blitt gammel nok. Pater Schall ble fullt rehabilitert, skjønt post mortem.

Keiseren utnevnte så Verbiest til ny president for det keiserlige matematisk-astronomiske byrå (1669), og ble ikke lenge etter også annenpresident for embedet for offentlige arbeider. Dermed hadde han nådd enda høyere opp i det kinesiske byråkrati enn pater Schall. Dermed var det ikke lenger noe stom forhindret at de misjonærer som var blitt forvist til Macao eller Kanton under Oboi kunne vende tilbake.

Replika av pater Ferdinand Verbiests «stjerneglobus» av 1673, til bruk ved det keiserlige astronomibyrå i Roma

For å bevise de kristnes troskap overfor Kina konstruerte pater Verbiest kanoner som så kom godt med under Qing-dynastiets kamp mot opprørere i sør og nord. Han organiserte en fornyelse av det keiserlige observatorium i Beijing og konstruerte nye instrumenter til bruk der. Et av dem var en imponerende «stjerneglobus». Han utferdiget også et verdenskart av høyeste kvalitet, og konstruerte sammen med sine medbrødre forskjellige hydrauliske instrumenter. Han underviste keiseren i matematikk, geometri og astronomi, og utviklet for ham det som er historiens første dokumentarisk belagte dampdrevne bil. Kangxi-keiserens store velvilje overfor kristendommen kan i stor grad forklares ved det gode inntrykk Verbiest og andre jesuitter gjorde; de sørget også for at keiseren fikk gjøre seg kjent med pater Matteo Riccis kinesiske verk og den kristne tro, Tiānzhǔ Shiyi. I anledning et besøk i jesuittenes residens på hoffområdet overrakte keiseren Verbiest en egenhendig utferdiget skrifttavle med tegnet jingtian (dyrk Himmelen). Den ble anbragt i deres katolske kirke, som et tegn på at den stod under keiserlig høy beskyttelse. Dermed var de katolske kirker likestilt med de buddhistiske templer, de islamske moskéer og de jødiske synagoger.

Verbiest stod også til keiserens disposisjon som tolk under forhandlinger med portugisiske og russiske sendemenn.

Det var Verbiest som sendte sin medbror, jesuitten Philippe Couplet (1623-1693), til Europa for å verve flere vitenskapsmenn for kinamisjonen, og som dermed utløste at kong Ludvig XIV av Frankrike i 1685 sendte en gruppe franske jesuittmatematikere til Kina. De ankom Beijing tidlig i 1688, bare noen dager etter Verbiests død.

Han deltok i Beijing og ble begravet nær Matteo Ricci i 11. mars 1688.

[rediger] Asteroide

Asteroiden (2545) Verbiest, oppdaget i 1933, er oppkalt etter ham.

[rediger] Verker

Astronomiske hovedverker:

Xin zhi lingtai Yixiangzhi (teori, konstruksjon og bruk av astronomiske instrumenter), 14 bind, 1673
Yi xiang tou (bilder av astronomiske instrumenter), 2 bind, 1673
Lifa budeyi bian (forsvar av den auropeiske astronomi), 1669
Ze yen Jilüe (astronomiske observasjoner), 1668
Wang tui jixiong bian (tilbakevisning av feilaktige astronomiske prognoser), 1669
Wang zhan bian (mot astrologi), 1669
Wang ze bian (om valg av lykkedatoer), 1669
Astronomia Europæa sub Imperatore tartaro-sinico Cam-hy apellato, ex umbra in lucem revocata..., 1687(Faksimile med engelsk oversettelse, 1993)
Liber organicus astronomiæ apud Sinas restitutæ sub Imperatore Sino-tartarico Cam-hy appellato..., 1668
Compendium latinum proponens XII posteriores figuras libri Observatorium nec non priores VIII figuras libri Organici.., 1683

Stjernekart: Jian ping gui zong xing tu, 1683; Chidao nanbei xing tu (stjernene nord og sør for ekvator), 1672

Kalender, Ephemerider:

Kangxi ba nian (solformørkelse 29.4.1669), 1669
Kangxi shi nian (måneformørkelse 25. 3. 1671), 1670
Ephemerides tartaricæ septem planetarum 1684, 1683
Ephemerides tartaricæ septem planetarum anni 1686 (mandsju), 1685
Ephemerides sinicæ septem planetarum anni 1686 (kinesisk)
Cæli phænomena anni 1674, 1673, 2 bind
Kangxi shi nian (Ephemerides sinicæ, sive motus 7 planeatrum anni Christi 1671)
Årskalendere for de 14., 15., 18., 26. år i Kanxi-æraen
Kangxi yongnian lifa (evighetskalender utregnet for 2000 år), 32 bind, 1678
Kangxi yongnianbiao (karten for evighetskalenderen)
Min li pu jie huo (kommentarer til folkekalenderen for løsning av praktiske problemer (1. utg. stammet fra Schall), 1662
Yu tui ji yen (om forutsigelse av fenomener), 1682

Geografi og kartografi:

Diqiu quan tu (verdenskart, i seks ruller), 1674
Kunyu quan tu (liten utgave av verdenskartet)
Kunyu tushuo (forklaringer til verdenskart), 1672
Kunyu waiji (kort utgave av forklaringene ovenfor)
Kunyu gezhi lüeshuo (traktat om kosmografi, geografi og nsaturvidenskaper), 1676
Yulan xifang yao zhi (beskrivelse av Europas viktigste kongeriker)
Voyages de l'empereur de la Chine dans la Tartarie, ausquels on a joint une nouvelle découverte au Mexique, 1685, 1-74 (reiser i 1682 og 1683)

Fysikk og medisin:

Xidu shi yuan yu yong fa (om slangestein mot slangegift), 1684
Yan qi tushuo (traktat om,termometeret), 1671

Religion:

Jiao yao xu lun (kompendium om den kristne religion), 1669 (oversatt til mandsju, koreansk og fransk 1677, 1799, 1848, 1867, 1875, 1903, 1914)
Gaojie yuanyi (om skriftemålets sakrament), 1673, 1730, 1796, 1840, 1849
Shano bao lue shuo (om følgene av godt og ondt), 1670
Shengti tayi (om den hellige eukaristi), 1673
Daoxue jia quan (vitnemål om den sanne religion, med misjonærlister), 1686
Tianzhujiao sangli wenda (om den kristne begravelse)
Shengjiao riko (daglige religiøse øvelser)