Roma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Roma er hovedstad for to land: Italia, og Vatikanstaten som ble skilt ut som egen stat av Mussolini. I oldtiden var Roma hovedstad i Romerriket, datidens suverent største og mektigste stat.

Roma, også stavet Rom, kalles «den hellige by» fordi den katolske kirke har sitt hovedsete i byen.

Roma er også kjent som "byen mellom de syv høyder", fordi den ligger mellom syv karakteristiske høydedrag.

Gjennom byen renner elven Tiber, og byen lå opprinnelig på en høyde langs denne elven, men har vokst og spredt seg utover. Roma er ingen kystby, men ligger litt inne i landet fra Middelhavet ved 41°50'N, 12°15'E.

Roma har vært hovedsete for det romerske kongedømme, den romerske republikk og det romerske imperiet.

Innhold 1 Klima 2 Historie 3 Det moderne Roma 4 Turisme i Roma 5 Samferdsel 6 Ordspråk om Roma 7 Økonomi 8 Galleri 9 Roms tidslinje 10 Eksterne lenker

[rediger] Klima

Roma har middelhavsklima. Gjennomsnittstemperaturen er på 15,4 grader Celsius. De varmeste månedene er juni, juli og august med gjsn. 21 til 23,8 grader. Den kaldeste måneden er januar med 7,9 grader i gjennomsnitt.

[rediger] Historie

Etter legenden ble Roma grunnlagt 21. april 753 fvt. av Romulus, som drepte sin tvillingbror Remus i prosessen. Denne datoen var basisen for den romerske kalender og den julianske kalender (ab urbe condita). Romulus og Remus var etter sigende sønner av den romerske guden Mars og prestinnen Rea Silvia, datter av Numitor, konge av Albalonga. Som gutter ble de etterlatt for å redde dem fra hatet til Amulius, som strebet etter Albalongs trone, og tatt vare på av en hunnulv som fremdeles er en av symbolene på Roma. Romulus drepte senere Remus og ble den første konge av Roma.

Roma ble bygget på Sol-åsen som senere ble kalt Palatine og ble utvidet til å inkludere de syv åsene, Palatinen, Aventinen, Capitolinen, Quirinalen, Viminalen, Esquilinen og Cælius etter Månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. (Se romersk mytologi.)

Roma var hovedstad for det romerske kongedømmet (753 fvt-510 fvt), Romerriket både under den romerske republikk og det romerske keiserdømmet som fulgte.

Etter fallet av det romerske keiserriket ble Roma snart hovedstaden for de pavelige stater. Gjennom denne lange perioden ble Roma verdenssenteret til kristendommen og i økende grad fikk pavekirken en politisk rolle som gjorde Roma til en av de viktigste byene i Europa.

Da Pipin den yngre beseiret langobardene i 756 ble Roma hovedstad for «de pavelige stater» (det uttrykket som er innarbeidet på norsk er Kirkestaten). I teorien var disse områdene styrt av pavedømmet, men til å begynne med var det meste av områdene med litt avstand til Roma selvstyrte. Også i Roma hadde pavene liten innflytelse til å begynne med. Mens forskjellige romerske adelsfamilier og den tysk-romerske keiser derimot hadde meget de skulle ha sagt.

Det kom også til noen republikanske opprør. Etter at republikken av 1434 var slått ned, utviklet pavedømmet et kirkelig byråkrati som styrte by og kirkestat. De påfølgende paver, gjerne kalt renessansepavene, utviklet byen til et betydelig sentrum for kunst og kultur, og utviklet også Kirkestatens politiske makt på den internasjonale arena.

På kunstens område var det Firenze som ble humanismens og renessansens viktigste sentrum, men Roma ble sentrum for barokken, og arkitekturen bærer tydelig preg av det, spesielt i de sentrale områdene.

Noen av de berømte skuene av Roma på 1700-tallet er kjent fra etsninger av Giovanni Battista Piranesi. Hans store visjon av det klassiske Roma inspirerte mange til å besøke byen og utforske ruinene selv.

I 1870 ble Italia ble forenet under den tidligere kongen av Sardinia, og Roma ble hovedstad.

Roma gjenspeiler at den er bygget og viderebygget i flere påfølgede epoker med en historisk kjerne. Denne kjernen har fremdeles mange områder fra det forgangne Roma. Det er også mange kirker og slott i barokk stil. Noen sentrale deler ble forandret etter foreningen og noen tillegg og forandringer ble gjort i den fascistiske epoken, da man skulle gjenskape fortidens storhet og det ble bygget nye quartieri og Roma ble utvidet med de omkringliggende landsbyene (Labaro, Osteria del Curato, Quarto Miglio, Capannelle, Pisana, Torrevecchia, Ottavia, Casalotti). Utvidelsene var nødvendige for å absorbere den økende folkemengden som kom på grunn av sentraliseringen av den Italienske staten.

Under andre verdenskrig led Roma under bombingen (spesielt San Lorenzo) og slag (Porta San Paolo, La Storta).

Etter krigen fortsatte Roma å ekspandere hovedsakelig av samme grunn som tidligere med økende antall innbyggere. Denne gangen skyldtes det utviklingen av statsadministrasjonen og omleggingen av økonomien fra i hovedsak jordbruk til industri og tjenesteyting. Dette førte til opprettelsen av nye quartieri og forsteder. Det er anslått at det er omtrent 3,5 millioner innbyggere i Roma, og flere enn 5 millioner som arbeider der. I 1825 var det 138 000, i 1871 244 000, i 1921 692 000 og i 1961 1 600 000 innbyggere i Roma. Det er anslått at i Romerrikets storhetstid var det over en million innbyggere i Roma.

Roma ble forberedt til de olympiske leker i 1940 og det ble bygget en rekke nye bydeler blant annet for å huse deltakerne til de olympiske leker, som f.eks. Europa. Siden andre verdenskrig brøt ut ble de olympiske leker kansellert og først i 1960 fikk Roma sine første og foreløpig eneste olympiske leker. Under sommerolympiaden ble mange antikke steder, som Villa Borghese og Thermae av Caracalla, brukt som omgivelser.

Mange av Romas monumenter ble restaurert av den italienske staten og av Vatikanet foran 2000-jubileet.

Motorveien Granda Raccordo Anulare, omgir mesteparten av byen og er mer enn 80 km lang.

Siden Roma er Italias hovedstad huser den også alle essensielle institusjoner i nasjonen, som presidentpalasset, regjeringen, parlamentet, høyesterett og de diplomatiske ambassader. Roma huser også merkelig nok en ambassade fra Italia til Vatikanstaten på italiensk territorium. Mange internasjonale institusjoner er basert i Roma, først og fremst kulturelle og vitenskapelige eller humanitære som FNs underorganisasjon FAO (Food and Agriculture Organization).

Se også: Romersk kongedømme, Den romerske republikk, Romerriket

[rediger] Det moderne Roma

Roma er alminnelig identifisert med flere symboler, som det romerske Colosseum, hunnulven Lupa (ofte med Remus og Romulus liggende under som babyer), den keiserlige ørn og symbolene for kristendommen. Det berømte akronymet S.P.Q.R. henspiller på den romerske tid og foreningen mellom det romerske senat og det romerske folk.

Roma blir også kalt «urb» (byen), «caput mundi» (verdens hode), «La Città Eterna» (den evige stad) og «Limen Apostolorum» (Apostlenes dørterskel/begynnelse).

Byen har to farger, gul og rød.

Roma har to egne helligdager: 21. april for byens grunnleggelse, og 29. juni for helgenene Peter og Paulus.

Blant hundrevis av kirker har Roma fem store: San Pietro in Vaticano (Peterskirken) i Vatikanet, San Paolo fuori le Mura (St. Paulus på utsiden av murene), Santa Maria Maggiore (Den store Mariakirken), San Lorenzo fuori le Mura (St. Lorents på utsiden av murene) og San Giovanni in Laterano (Laterankirken), pavens domkirke og dermed den fremst katolske kirke og det spirituelle senter for hele den katolske kirke. Biskopen av Roma er Paven.

[rediger] Turisme i Roma

Roma er et av de viktigste turiststedene i verden på grunn av sin store arv av arkeologiske og kunsthistoriske skatter, så vel som for sine unike tradisjoner, flotte parkanlegg og vakre skue. Noen berømte severdigheter inkluderer:

• Musei Capitolini
• Vatikanmuseet - unik samling av kunst og historiske gjenstander fra mange perioder.
• Galleri Borghese
• Colosseum - Berømt som åsted for gladiatorforestillinger
• Fontana di Trevi - Designet i 1732 av Nicola Salvi og er en av Romas mest berømte landemerker
• Spansketrappen - Bygget i 1725 for å binde Via del Babuino sammen med Via Felice.
• St. Peterskirken
• Det sixtinske kapell - Kunstverk av blant annet Botticelli, Bernini og Michelangelo.
• Forum Romanum - Dette var det administrative hjerte av Roma i romertiden.
• Pantheon - Opprinnelig et paganistisk tempel som ble bygget om til kirke i år 608.

[rediger] Samferdsel

Roma har en moderne flyplass som formelt heter Leonardo Da Vinci International Aiport, men mer alminnelig kalt Fiumicino. En mindre flyplass, Ciampino, brukes for det meste til chartertrafikk. Av norske flyselskap så bruker Norwegian Ciampino, mens SAS bruker Fiumicino.

Undergrunnsbanen (Metro) har to linjer, som sammen med et omfattende bussnett dekker byen og forstedene.

Fra sentralstasjonen Stazione Termini er det togforbindelse til andre deler av Italia og utlandet.

[rediger] Ordspråk om Roma

• Når man er i Rom så gjør man som romerne.
• Alle veier leder til Rom.
• Rom ble ikke bygget på en dag.

Gjennom hele Romas historie har byen alltid hatt få innfødte innbyggere, så etter tradisjonen er en «ekte» romer en som har sin familie ikke mindre enn 7 generasjoner tilbake; dette er den orginale «Romano de Roma» (i Romaneso, den lokale dialekten av italiensk.)

[rediger] Økonomi

I dag har Roma en dynamisk og variert økonomi der teknologi-, kommunikasjon-, finans-, turisme- og servicesektorene dominerer. Roma produserer 6.7% av Italias bruttonasjonalprodukt (GDP). Dette er mer enn noen annen by i Italia. Romas økonomi vokser med 4.4% i året. Dette er også mer enn alle andre italienske byer.

[rediger] Galleri

Colosseum	Colosseum innvendig	Forum Romanum	Pantheon
Piazza Venezia	Spansketrappen	Fontana di Trevi	Castel Sant'Angelo
St.Angelo bruen over Tiberen	Petersplassen og Roma	Den etruskiske bronseulven, selve symbolet på Romas tilblivelse	Domus Augustana på Palatinerhøyden

[rediger] Roms tidslinje

• ca. 1220 fvt - Bronsealderbosetninger i området
• 753 fvt - Roms grunnleggelse (etter tradisjonen)
• 509 fvt - Kongedømmets slutt, begynnelsen på res publica.
• 451 fvt - Første skriftlige lover (imotsetning til tidligere tiders sedvane) på 12 stentavler. (Sedvanen fortsatte å utgjøre konstitusjonen.)
• 390 fvt - Roma ble angrepet av gallere og omtrent alle historiske skrifter ble ødelagt.
• 343 fvt-146 fvt - Romersk ekspansjon og underleggelse av de latinske og italiske folk, det afrikanske folk (Karthago), hellenistiske folk (makedonere, grekere),asiatiske folk (syrene, rhodenserene, Pergamus), galliske folk, og de iberiske folk, (lusitanerne, celtiberierene).
• 133 fvt-123 fvt - Demokratiske reformer av Graccherne.
• 44 fvt - Gaius Julius Cæsar myrdet, påfølgende borgerkrig.
• 31 fvt-14 evt - Tiden under Augustus, ny pax romana og starten på det romerske keiserdømmet.
• 64 - Storbrann startet den 18. juli i handelsområdet i Roma og brente ned store deler av byen.
• 96-192 - Store territorielle utvidelser av imperiet under Nerva, Trajan, Hadrian og Antonii. Under Trajan nådde befolkningstallet i byen 1 000 000.
• 258 - Romerriket ble delt i østlig og vestlig halvdel, med Roma som felles hovedstad
• 312 - Konstantin seiret i slaget ved den milviske bro, og forente Romerriket igjen.
• 330 - Romerrikets hovedstad ble flyttet til Konstantinopel.
• 395 - Theodosius den store døde, oppdeling av romerriket og Roma ble igjen hovedstaden i det vestromerske riket. Kristendommen ble eneste tillatte religion.
• 408 - Den vestromerske hovedstaden ble flyttet til Ravenna.
• 410 - Den 24. august kom visigoterne til Roma og plyndret.
• 454 - Etter Valentinian IIIs død invaderte vandalene Roma, påny plyndring.
• 476 - Det vestromerske riket falt. Roma ble hovedstad for et nytt italisk kongedømme under herulen Odovaker.
• 547 - Roma erobret av goteren Totila, men gjenerobret av den bysantinske generalen Belisarius. Befolkningstallet hadde falt til 30.000.
• 607 - Den bysantinske keiseren Fokas anerkjente paven som overhode for alle kristne, og Roma ble dermed «hovedstad» for kirken.
• 800 - Første juledag ble Karl den store kronet Imperator av det hellige romerske imperiet av pave Leo III.
• 846 - Roma ble plyndret av sarasenere. Mange kirker og andre bygninger ble ødelagt.
• 1054 - Skisma mellom øst- og vestkirken betød at Roma ble hovedsete kun for den katolske kirke.
• 1095 - Det første Laterankonsil, den romerske kurie fikk eneansvaret for paveutnevnelser.
• 1144 - Den romerske kommune ble etablert, styrt av et nytt senat ledet av Arnold av Brescia.
• Pave Bonifatius VIII utropte det første hellige år. Strømmen av pilegrimmer til Roma økte sterkt.
• 1309 - Pave Klemens V flyttet pavesetet til Avignon.
• 1347 og 1354 - Folkelig styre av Cola di Rienzo, mens pavene hadde tilhold i Avignon i Frankrike. Cola di Rienzo avsatt og myrdet av mobben i 1354.
• 1400 - Befolkningstallet hadde falt til omkring 17.000. I løpet av året kom omkring 120.000 pilegrimmer til byen.
• 1420 - Pave Martin V flyttet pavesetet tilbake til Roma.
• 1526 - Første grundige folketelling siden keisertiden; Roma har omkring 55.000 innbyggere.
• 1527 - Roma ble plyndret av tyske landsknekter under Karl V av Bourbon.
• 1798-1799 - Den først «moderne» romerske republikk
• 1848-1849 - Den andre «moderne» romerske republikk, ledet av Giuseppe Mazzini og Aurelio Saffi, Pave Pius IX er ute av byen. Franske styrker gjenopprettet pavens makt.
• 1870 - Bersaglieri, utvalgte tropper av den sardinianske armeen gikk inn i Roma via Porta Pia. Paven mistet sin verdslige makt, og ble «fange» i Vatikanet.
• 1871 - Roma ble hovedstad i Italia, den italienske foreningen ble komplett, Savoy-slekten styrte kongedømmet Italia.
• 1922 - Benito Mussolini ledet marsjen mot Roma, og begynte etableringen av et fascistisk diktatur.
• 1925 - Roma ble styrt av en guvernør direkte underlagt Innenriksministeret.
• 1929 - Med de Lateranske avtaler (Concordato) gjorde Italia og Vatikanet opp sine grenser. Den katolske kirke frasa seg sitt krav på verdslig makt utenfor Vatikanet.
• 1942 - Under andre verdenskrig ble Roma bombardert av de allierte for første gang 19. juli. Roma ble erklært som åpen by, og unngikk derfor store krigshandlinger.
• 1943 - Mussolini ble avsatt, og Roma ble okkupert av tyske styrker.
• 1944 - Allierte styrker inntok Roma.
• 1946 - Etter folkeavstemning forlot kongen Italia, og Italia ble republikk.
• 1960 - De olympiske leker ble avholdt i Roma.

[rediger] Eksterne lenker

• Virtual Roma: Virtual panoramas and photo gallery (ita/ing)
• Roma reiseguide
• Billig ferie i Roma

Verdensarvsteder i Italia (liste)

Agrigento · Alberobello (Trulli) · Amalfikysten · Assisi (Chiesa di San Francesco) · Aquileia · Caserta · Castel del Monte · Cerveteri og Tarquinia (Etruskiske graver) · Cilento og Vallo di Diano nationalpark · Crespi d'Adda · De eoliske øyer · Ferrara · Firenze · Herculaneum · Modena: (katedralen, Torre Civica & Piazza Grande) · Napoli · Padova (Botanisk have) · Palazzi dei Rolli · Pantalica · Pienza · Pisa · Pompeii · Portovenere, Cinque Terre og øyene (Palmaria, Tino og Tinetto) · Ravenna · Roma · Sacri monti · San Gimignano · Santa Maria delle Grezie · Sassi di Matera · Siena · Savoias residenser (Palazzo Reale, Palazzo Madama) · Siracusa · Su Nuraxi di Barumini · Tivoli (Villa Adriana og d'Este) · Torre Annunziata · Urbino · Vatikanstaten (San Paolo Fuori le Mura) · Val di Noto (Caltagirone, Militello Val di Catania, Catania, Modica, Noto, Palazzolo, Ragusa og Scicl) · Val d'Orcia · Val Camonica · Venezia · Verona · Vicenza (Basilica Palladiana, Palazzo Chiericati, Teatro Olimpico) & Palladios villaer i Veneto (La Rotunda)  · Villa del Casale ·