Hamp
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hamp | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cannabis sativa L |
| Norsk(e) navn: | hamp, hasjplante, marihuana |
| Hører til: | hampfamilien, Rosales, roseplanter |
| Utbredelse: | hele verden |
| Habitat: | terrestrisk |
| Underarter: | |
Hamp (Cannabis sativa L) er en plante i hampfamilien. Planten ble klassifisert av Carl von Linné og finnes i Leonhart Fuchs Kräuterbuch fra 1543. Planten er også nevnt hos Dioscorides og avbildet i Wiener Dioscorides fra år 512. Nicholaus Culpeper, en engelsk apoteker som levde 1616–1654, har også tatt med planten og bruken av den i Culpeper's Complete herbal.
Bladene er håndnervet, hele eller koblet, og de har nøttefrukter. Det finnes både hun og han blomster på forskjellige planter. Planten er mest utbredt i sentral og vest Asia, men vokser også en rekke andre steder. Den er dyrket for innholdet av fiber og for frøene og for sitt innhold av psykoaktive substanser. Hamp er ikke en enkelt plante, det finnes flere hundre forskellige former. På grunnlag av innholdet av cannabinoider er det blitt definert tre kjemiske varianter. [1]
Innhold |
[rediger] Varianter
På grunn av ulike dyrkningsmåter og stor utbredelse har planten flere former. Det finnes flere varianter av planten, men det er vanskelig å skille dem i forskjellige arter.[2] I planten finnes mer enn 60 psykisk aktive cannabionider. Hasj er hovedsakelig harpiks fra plantens kjertelhår, mens marihuana er de tørkede blomsterstandene.[3]
[rediger] Cannabis sativa
Cannabis sativa, Cannabis sativa subsp. sativa, er en av verdens raskest voksende planter; enkelte eksemplarer av arten kan bli opptil 18 meter høye. Det er en toårig plante, men lever ofte bare i ett år. Plantens bruksområder inkluderer tauverk, tekstiler, og som erstatning for trær i papirindustrien.
[rediger] Cannabis sativa indica
Cannabis indica, Cannabis sativa subsp. indica eller indisk hamp [4], er en variant av Cannabis sativa. I 1695 opphøyde botanikeren Rumphias planter til egen art i Herbum Amboinenese, men i botanisk henseende er det vanskelig å skille ut plantene i ulike arter.[5] Den blir lavere og bladene er bredere og de sitter tettere sammen. Indisk hamp tåler dermed et hardere, eller mer varierende, klima. Det er denne varianten av planten som er blitt brukt som medisinplante. Den har en lavere konsentrasjon av THC enn hva Cannabis sativa har, men den har også et høyere innhold av Cannabidiol (CBD), som er et isom av THC. Cannabidiol som er et ikke-psykoaktivt stoff.
[rediger] Cannabis sativa ruderalis
Cannabis ruderalis eller Cannabis sativa var. spontanea har et lavt innhold av psykoaktive stoffer i forhold til de andre plantene i gruppen. Den tåler derimot et mye hardere klima.
[rediger] Plantens historie
Hamp er en svært gammel kulturplante med et stort antall bruksområder. Plantefibrene har vært brukt til framstilling av bl.a. tauverk, tekstiler og papir, frøene som for og til framstilling av olje, mens blomster og blader har vært brukt i medisisn og i religiøse ritualer.
Arkeologiske funn viser at bruken av hampefibre har vært etablert i Kina før år 4000 fkr. Hampefrø har også lenge vært utnyttet. Dessuten har hamp mange steder vært brukt i folkemedisin.[6] Hampens euforiserende virkninger har vært utnyttet i religiøse ritualer, blant annet innen hindusiem, zoroastrisk religion og blant sjamaner.
Hamp er omtalt i den eldste kjente farmakopé, P'en Tsao Ching fra 4000 fkr, og i Ebers' papyrus som er fra det 16. århundre f. Kr. Planter som er nevnt her er foruten hamp opium, myrra, røkelse, aloe, timian, henna og en rekke andre.
I klassisk gresk tid nevnes hamp av Herodot, Plinius den eldre, Dioscorides og andre forfattere. Den persiske herskeren Xerxes lot sine hær anlegge en bro av hamp over Hellsponten da han angrep Hellas i år 480 fkr. Hampefibre har vært en viktig handelsvare i Romerriket. Et skip lastet med hampefibre, som sank utenfor Sicilia rundt år 300fkr, på vei fra Afrika til Europa, ble funnet for få år siden.
I Europa er det funnet hampefrø i graver fra 500 f.Kr. Hamp finnes også i en lang rekke yngre graver. Også Osebergdronninga fikk hampefrø med seg da hun ble gravlagt rundt år 850.
I seilskutetida var hamp en viktig strategisk vare. Til rigg og seil på et stort skip trengtes mange kilometer med hampetau. Myndighetene i blant annet Danmark-Norge og England påla mange steder bøndene å dyrke hamp til flåten. I Norge oppsto det stor mangel på hamp under Napoleonskrigen, da engelske skip blokkerte kysten av Sør-Norge. Driftige kjøpmenn hentet derfor hamp og andre varer sjøveien fra Murmansk.
Bruken av hampetau avtok raskt på nittenhundretallet, både fordi seilskutene ble erstattet av motordrevne fartøyer, og fordi hampefibrene ble erstattet av kunstfibre i repslageriene.
[rediger] Industriell bruk
Hamp er en viktig naturressurs, og hampindustrien har vokst seg enorm i Europa. Planten har en rekke egenskaper som gjør den egnet som råvare. Blant annet er den en av verdens raskest voksende planter, og den har kraftigere fibre enn tre.
[rediger] Produkter
Hamp brukes i dag i tusenvis av produkter, hvor noen av de viktigste er papir, tekstiler og klær, tauverk, lerret, maling, bygnings- og isolasjonsmateriell, kosmetikk, plastikkerstattende produkter og andre artikler som trenger sterke fibre. Mange bilfabrikker bruker hamp i interiøret for å erstatte glassfiber. Hamp kan brukes som erstatning for trevirke i papirproduksjon, hvor den gir rundt fire ganger større utbytte per areal enn skog, og bedre papirkvalitet.
[rediger] Medisinsk bruk
- Utdypende artikkel: Cannabis (medisin)
[rediger] Historisk bruk
Hamp har en lang tradisjon som medisinsk urt. Ulike cannabispreparater inngår i indisk ayur-vedisk medisin og i kinesisk tradisjonell medisin.
I Europa var uttrekk av planten, Extractum Cannabis, og spritoppløsning, Tinctura Cannabis, i medisinsk bruk på 1800-tallet og tidlig 1900-tall og er tatt med i en rekke farmakopier. [7] Planten ble da brukt som smertestillende og beroligende middel. Cannabis har også vært utprøvd i øyendråper og mot bivirkninger som følge av kreftterapi. [8]
[rediger] Dagens bruk
De medisinske virkningene av cannabis utnyttes til å redusere ubehag ved grønn stær og til å motvirke kvalme og øke matlysten hos AIDS-pasienter. Videre brukes cannabis til å redusere spasmer og smerter hos pasienter med Multipel Sklerose og andre nervelidelser.
[rediger] Hampefrø
Frøene, Fructus Cannabis er nøttefrukten fra Cannabis saltiva og de inneholder ikke de sterktvirkende alkaloidene, men en rekke essensielle aminosyrer og vitaminer og kan derfor brukes til blant annet matprodukter, forskjellige typer oljer og drivstoff. Frøene har vært brukt til te og supper, og kan brukes til brød og andfre bakverk.
[rediger] Rusmiddel
Cannabis er også en fellesbetegnelse for rusmidler som blir fremstilt av artene indica og sativa. De vanligste formene er hasjisj, marihuana og cannabisolje. Da noen varianter av hamp kan brukes til å fremstille hasj, kalles hamp i tabloidpressen hasjplante.
- Utdypende artikkel: Cannabis (rusmiddel)
[rediger] Referanser
- ^ Samuelsson 1992 s.158
- ^ Lindgren 1918 s.110
- ^ Høeg 1984 s.305
- ^ Pharmakobotanikk
- ^ Lindgren 1918 s.110
- ^ Thomson 1982 s. 139
- ^ Henriette's plant info: Cannabis sativa L., Cannabaceae[1]
- ^ Høeg 1984 s.305
[rediger] Eksterne lenker
- Henriette's plant info:
- TusenårshagenPlanter i Vikinghagen
- European Ships Preservation Om hamp som taugverk
- Hamp - en glemt ressurs
- Bruk av cannabis i shivaittisk tradisjon Hovedoppgave i Relgionshistorie
- Culpeper's Complete Herbal
- Väkster hampa svensk side
- The British Pharmaceutical Codex 1934
- Narkoman.net - Hva er cannabis?
[rediger] Litteratur
- Båtstrand, Sondre Hamp! Industriell bruk og dyrking - fra historisk tid til i dag. Tvedetrand 2003, Eutopia [[2]]
- Høeg, Ove Arbo; Planter og tradisjon, Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 ,Oslo 1976, ISBN 82-00-08930-4
- Høeg, Ove Arbo; Våre medisinske planter, Oslo 1984, ISBN 82-7010-156-7
- Linder, Johan; Om gifter (De venenis) (Monografi i toxikologi 1707), Svensk oversettelse va Jönsson, Arne og Olsson, Arne, Kristianstad 1998 ISBN 91-8627-475-9
- Lindgren, John; Läkemedelsnamn, ordförklarin och historikk Lund 1918, Faksimile 1986, ISBN 91-86274-18-X
- Samuelsson, Gunnar; Drugs of Natural Orgin, A Textbook of Pharmacognosy, Södertälje 1992, ISBN 91-86274-42-2
- Thomson, William A.R.; Medisinske urter, Naturens legende planter, Oslo 1982 ISBN 82-512-0213.2
- Vindheim, Jan Bojer Inn i hampen. Historien om en mangfoldig urt Oslo 2000, Futurum Forlag ISBN 82-90367-11-2 [[3]]
- Ziegler, Otto, Petzold, Artur, Drogenkunde orginal 1929 (reprint) ISBN 3-8262-2601-1
Cannabis-planten | Cannabis som rusmiddel | Cannabis som medisin
