Indigo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Indigo (nærmest i skala) | |
Fargekoder | |
Hex triplett | #4B0082 |
RGB (r, g, b) |
(75, 0, 130) |
CMYK (c, m, y, k)N |
(108, 255, 0, 125) |
HSV (h, s, v) |
(275°, 100%, 51%) |
N: Normalisert til [ 0–255 ] |
Indigo eller indigoblått er en mørk blåfiolett farge som utvinnes fra planten indigofera anil. Indigo er det eldste fargestoff man kjenner, og er funnet brukt i bånd hos mumier i Egypt. Naturlig indigo stammer fra Bengal i Øst-India, og navnet betyr «fargen fra India». Fargestoffet finnes også i andre planter samt i en snegleart i Middelhavet. Syntetisk indigo kom på markedet rundt 1900 og brukes i dag til farging av bl.a. dongeri.
Fargestoffet finnes også i andre planter. Før indigo-fargestoffet kom til Europa fra India ble planten vaid brukt til blåfarging.
Indigo var en av de vanskeligste fargene å fremstille syntetisk. Adolf Baeyer var den første som fikk den laget (1880), men det var først nesten 20 år senere at BASF fant en effektiv produksjonsmetode.
Som farge inngår den i fargespekteret og har bølgelengder rundt 500-520 nm. Den regnes som en av regnbuens syv farger, men trolig tatt med for å oppnå tallmagi med syv farger. I representasjoner av fargespekteret deles indigo som regel mellom blå og lilla.
[rediger] Farger på internett
Indigofarge ligger på internett nærmere Midnight Blue (Hex: #191970) enn den fargen som kalles Indigo (Hex: #4B0082), denne er mer fiolett enn indigo.
[rediger] Se også
[rediger] Kilder
- Bertsch McGrayne,Sharon: Prometheans in the lab, McGraw-Hill, 2002, ISBN 0071407952