Jostein Gaarder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jostein Gaarder (født 8. august 1952 i Oslo) er en norsk forfatter. Han fikk stor internasjonal oppmerksomhet da han i 1991 utgav suksessromanen Sofies verden, en ungdomsbok om filosofiens historie. Siden har han utgitt flere bestselgere og aktivt deltatt i samfunnsdebatten.

Innhold 1 Liv og arbeid 2 Politisk engasjement 3 Utmerkelser 4 Bibliografi 4.1 Skjønnlitteratur 4.2 Faglitteratur 5 Priser 6 Referanser 7 Ekstern lenke

[rediger] Liv og arbeid

Jostein Gaarder ble født inn i en litterær familie: hans mor, Inger Margrethe Gaarder, var barnebokforfatter og rektor; hans far, Knut Gaarder, var også rektor. Jostein Gaarder er cand. mag. fra Universitetet i Oslo, og underviste noen år i videregående skole, før han i 1981 ble ansatt som lærer i filosofi ved Fana Folkehøgskule. Han var ansatt der til 1991, og har siden levd av forfatteryrket.

Gaarders litterære gjennombrudd kom med Kabalmysteriet i 1990. Boken inneholder flere av de elementene som siden har blitt kjennetegnende for Gaarders utgivelser, som for eksempel undringen over livets store spørsmål, og en oppbygging av teksten med flere fortellinger-i-fortellingen. Mønsteret er tydeligst i Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet, men også i Vita Brevis og Appelsinpiken ser vi en lignende arkitektur.

Hans best kjente verk er romanen Sofies verden, «en roman om filosofiens historie». Romanen er oversatt til 54 språk og trykket i rundt 30 millioner eksemplarer. ^[1] Boken er filmatisert, det er laget musikal, brettspill og cd-rom-spill av den, og den var verdens mestselgende roman i 1995. Sofies verden ble i sin tid skrevet som en «kommentar» til Kabalmysteriet, eller som forfatteren selv sier det: «Når hovedpersonen i Kabalmysteriet, Hans Thomas, kommer hjem fra sin reise, tenkte jeg at han kanskje ville gå på biblioteket for å finne en bok som kunne forklare alle de filosofiske spørsmålene for ham. Men den boka fantes ikke, så derfor laget jeg den».

Sammen med sin kone Siri Dannevig kjøpte Gaarder i desember 2005 Operacafeen på Grønland i Oslo. ^[2]

[rediger] Politisk engasjement

Gaarder har gjennom flere år engasjert seg for blant annet miljø og menneskerettigheter.

I 1997 stiftet han Sofieprisen sammen med sin kone, Siri Dannevig. Denne prisen utdeles årlig til personer som har gjort en betydelig innsats innenfor miljø og utvikling.

Gaarder skrev 4. august 2006 en kronikk^[3] i Aftenposten der han sterkt kritiserte staten Israels krigføring mot palestinere, og gjorde det klart at han ikke anerkjente statens rett til å eksistere i sin nåværende form. Gaarder understreket i et intervju i samme avis at han er en venn av det jødiske folket. Denne kronikken førte til kraftige reaksjoner. Etter enkeltes oppfatning skilte Gaarder ikke tydelig nok mellom staten Israel, landets politiske historie, og det jødiske folk. Mange, deriblant hans kolleger Roy Jacobsen og Erik Fosnes Hansen, har reagert på at han trekker motiver fra jødedommen inn i sin Israelkritikk, ^[4] mens andre forfattere, som Anne B. Ragde, Jon Michelet og Edvard Hoem har uttrykt støtte til Gaarder. ^[5] Midtøstenforsker Hilde Henriksen Waage kritiserer reaksjonene mot Gaarder, og avviser at Gaarder angriper alle jøder. Ifølge Waage blir all debatt om staten Israel druknet i beskyldninger om antisemittisme.^[6]

[rediger] Utmerkelser

Gaarder ble i 2005 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og i desember samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Dublin, Trinity College.^[7]

[rediger] Bibliografi

[rediger] Skjønnlitteratur

• Diagnosen og andre noveller (1986)
• Barna fra Sukhavati (1987)
• Froskeslottet (1988)
• Kabalmysteriet (1990)
• Sofies verden (1991)
• Julemysteriet (1992)
• Bibbi Bokkens magiske bibliotek (1993) (sammen med Klaus Hagerup)
• I et speil, i en gåte (1993)
• Hallo? Er det noen her? (1996)
• Vita Brevis (1996)
• Maya (1999)
• Sirkusdirektørens datter (2001)
• Appelsinpiken (2003)

[rediger] Faglitteratur

• Kristendommen (1983)
• Verdens Religioner (1982)
• "Allahu Akbar" Gud er størst. En bok om Islam (1983) (sammen med Inger M. Gaarder)
• Livssyn og etikk (1984)
• Religionsboka (1989)
• Etikk og livssyn i samfunnslære (1990)
• Religion og etikk (2000)

[rediger] Priser

• 1990 – Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris, for Kabalmysteriet
• 1990 – Kritikerprisen, for Kabalmysteriet
• 1991 – Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur, for Kabalmysteriet
• 1991 – Sonja Hagemanns barne- og ungdomsbokpris, for Sofies verden
• 1993 – Bokhandlerprisen, for I et speil i en gåte
• 1993 – Skolebibliotekarforeningens litteraturpris, for Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet
• 2002 – Brageprisens hederspris
• 2003 – Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris

[rediger] Referanser

1. ^ Aschehoug, forfatterside
2. ^ «Kjøper teater i julegaveAftenposten», 21. desember 2005
3. ^ «Guds utvalgte folk», Aftenposten, 4. august 2006.
4. ^ Aftenposten. Groth, Bente. (7. august 2006.) «Gamle fordommer, nytt jødehat». Besøkt 7. august 2006. 
5. ^ Aftenposten. Orre, Anette. (5. august 2006.) «- Styggeste jeg har lest». Besøkt 11. august 2006. 
6. ^ NTB (2006) ««Provosert over Gaarder-reaksjon»» – NTB.
7. ^ Bekjentgjøringen av æresdoktoratet ved Trinity College i Dublin i Irland.

[rediger] Ekstern lenke

• JosteinGaarder.net
• Jostein Gaarder i NRK Forfatter
• Jostein Gaarder i Dagbladet Forfatter
• Jostein Gaarder i Aftenposten Alex
• Jostein Gaarder Online

Forrige vinner:  Karsten Alnæs

Vinner av Bokhandlerprisen (1993)

Neste vinner:  Klaus Hagerup