Kloakkdyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kloakkdyr | |
|---|---|
 Nebbdyret |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Monotremata, Prototheria |
| Norsk(e) navn: | kloakkdyr |
| Hører til: | pattedyr, amnioter, virveldyr |
| Antall arter: | 3 |
| Utbredelse: | Australia og Ny-Guinea |
| Habitat: | terrestrisk og halvakvatisk |
| Arter: | |
Kloakkdyr er en liten og særpreget delgruppe av pattedyr som består av nebbdyret og maurpinnsvinene, og som bare forekommer i Australia (inkl. Tasmania) og Ny-Guinea. Navnet refererer til kloakken, som er den zoologiske betegnelsen for en felles åpning av tarm og egg- eller sæd- pluss urinleder. Kloakkdyrene legger egg (dvs. er ovipare) og har melkekjertler, men ikke patter. Ungene slikker altså etter klekkingen melk fra morens hud.
Kombinasjonen av «typiske» pattedyrtrekk (som pels, varmblodighet og et sekundært kjeveledd) med nokså «atypiske» egenskaper (som ovipari og kloakk) gjør gruppen litt spesiell. Det er imidlertid ikke vanskelig å forklare denne kombinasjonen: Kloakkdyrene stammer fra en gren som skilte lag fra de resterende pattedyrene før denne «resten» ble levendefødende, fikk patter og atskilte endetarms- og urin/kjønnsåpninger. Ovipari og forekomsten av en kloakk er jo også til stede i pattedyrenes nærmeste slektninger, sauropsidene (dvs. fugler og krypdyr).
Mens altså ovipari og kloakken er opprinnelige egenskaper, finner man også flere avledete særtrekk ved kloakkdyrene. Blant disse er at hannene bærer en spore med giftkjertel i ankelen. Sporen brukes i kamp mot konkurrenter (jf. seksuell seleksjon). Videre har kloakkdyrene i evolusjonens løp tapt både tenner og den høyre eggstokken.
«Forgreningen» som adskilte kloakkdyrene fra de resterende pattedyrene skjedde for minst 120 millioner år siden, altså før dinosaurene døde ut.
