Ligatur
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En ligatur (av lat. ligatura, av ligare, «binde», «forene») er et skrifttegn dannet ved sammenskriving av to eller flere tegn.
Ligaturer ble hyppig brukt i romerske innskrifter og i manuskripter, først og fremst av estetiske grunner.
Ligaturer har forekommet i typografi siden de første bøkene ble trykt på 1400-tallet. I boktrykk er i utgangspunktet hver bokstav på toppen av hver sin lille blykloss – en type. For å unngå at avstanden mellom bokstavene i enkelte bokstavkombinasjoner ble unaturlig stor, ble disse bokstavparene støpt på én type – en ligatur. Mange ligaturer hadde f eller ſ som første bokstav.
I elektronisk typografi er det mulig å plassere tegnene så nær hverandre som vi ønsker – de kan til og med plasseres slik at de delvis dekker hverandre. Likevel er det fortsatt vanlig å bruke enkelte ligaturer hvor formen på bokstavene er endret for å tilpasse dem – som i fi og fl.
[rediger] Eksempler
To bokstaver | Ligatur | Unicode for ligatur |
AE | Æ | 198 |
ae | æ | 230 |
OE | Œ | 0338 |
oe | œ | 0339 |
ff | ff | 64256 |
fi | fi | 64257 |
fl | fl | 64258 |
ffi | ffi | 64259 |
ffl | ffl | 64260 |
ij | ij | 0307 |
ſt | ſt | 64261 |
st | st | 64262 |
ſs (eller ſz) | ß | 223 |
Et | & | 38 |