Ludwig Wittgenstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26. april 1889 i Wien, død 29. april 1951) var en østerriksk filosof som kom fra en rik jødisk familie og som først og fremst hadde sitt virke i Cambridge.

Han blir ofte karakterisert som en av forrige århundres største filosofer, først og fremst på grunn av hans banebrytende språkfilosofi. I enkelte kretser er han tilnærmet helgenforklart, og Wittgensteinstudier og -utgivelser er i dag en egen filosofisk genre. Andre har stått mer likegyldige eller kritiske overfor hans ideer og personlighet.

Etter å ha gått realskole i Linz (samtidig med Adolf Hitler, som var født seks dager tidligere), reiste Wittgenstein til den daværende Technische Hochschule i Berlin, der han utdannet seg til ingeniør. Etter hvert ble han stadig mer interessert i matematiske grunnlagsproblemer og logikk. Dette var i takt med sterke tendenser i tidens filosofi, for eksempel hos tenkere som Gottlob Frege, Edmund Husserl og ikke minst Bertrand Russell, som Wittgenstein tok kontakt med i Cambridge i 1911. Russell erkjente umiddelbart Wittgensteins begavelse, men første verdenskrig kom imellom.

Wittgenstein meldte seg frivillig til å slåss på østerriksk side. Han mente selv han var en feig natur, og for å bekjempe feigheten tok han på seg flere meget farlige oppdrag. Han løste disse meget tilfresstillende, fikk flere tapperhetsmedaljer, og steg i gradene.

Mens Wittgenstein etter krigen var krigsfange i Italia, sendte han en tekst til Russell som denne fikk publisert under tittelen Tractatus logico-philosophicus (kokette titler var gjengs i filosofi på den tiden!) i 1921, og som var grunnlag for Wittgensteins senere berømmelse. En av konklusjonene i boken var at filosofi representerte en meningsløs aktivitet, og Wittgenstein ga bort sine penger og viet seg til et enkelt liv blant vanlige mennesker, et relativt mislykket forsøk på autentisitet.

Tankene hans hadde imidlertid et visst nedslag innen den såkalte Wienerkretsen, og Wittgenstein lot seg etter hvert lokke tilbake til filosofien. I 1929 var han på ny i Cambridge, hvor han etter hvert fikk en lederrolle i en krets av unge, begavede intellektuelle og filosofer. I 1939 ble han professor, men brukte sin tid under annen verdenskrig til frivillig humanitært arbeid.

Senere skrev han sitt andre store verk Filosofiske undersøkelser som langt på vei er en kritikk av Tractatus. Dette verket har fokus på språkets komplekse logiske strukturer, og reiser spørsmål som: hvordan kan vi ha et språk? Er privat språk mulig? Dette er en ganske "streng" tekst som kort (og muligens urettferdig) beskrevet handler om at alle meningsfulle påstander i verden kan skrives tilbake til en logisk struktur. Store deler av dette verket skrev han i en liten, selvbygd hytte i Skjolden som nå dessverre er revet.

I 1947 frasa han seg professoratet, men døde allerede i 1951 etter en lengre tids sykdom. Verket Filosofiske undersøkelser ble dermed ikke publisert før etter hans død, i likhet med alt annet han skrev etter Tractatus.

Wittgensteins arbeid har først og fremst hatt betydning for den analytiske filosofitradisjonen. Han uttrykte sin filosofi like mye gjennom sin livsform som sine populære forelesninger, og som homoseksuell ble han oppfattet som en undertrykket personlighet.