Nervesystemet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nervesystemet til et dyr koordinerer aktiviteten til musklene, overvåker organene, modellerer og prosesserer input fra sansesystemene, og initierer handlinger. (se Sentralnervesystemet).

Hos dyr uten hjerne genererer ikke nervesystemet tanker og følelser. Følgelig er det systemet som levendegjør «dyr» (med unntak av svamper). Kjemikalier som påvirker nerveaktiviteten er generelt de raskest virkende toksinene, som forårsaker lammelser og/eller død.

[rediger] Nervesystemet hos virveldyr

Nervesystemet hos virveldyr deles ofte inn i Sentralnervesystemet (CNS) og Det perifere nervesystemet (PNS).

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen.
Det perifere nervesystemet består av alle andre nevroner som ikke er i sentralnervesystemet, størstedelen av det som vanligvis kalles nerver (men som egentlig er nervecellenes axonprosesser).

**Organisering av nervesystemet hos virveldyr**
Det perifere nervesystemet	Det somatiske nervesystem
	Det autonome nervesystem	Det sympatiske nervesystem
	Det parasympatiske nervesystem
	Det enteriske nervesystem
Sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen)

Det perifere nervesystemet deles inn i Det somatiske nervesystem og Det autonome nervesystem.

Det somatiske nervesystemet er ansvarlig for koordinering av kroppens bevegelser og for å mottak av ekstern stimuli.
Det autonome nervesystemet er den ufrivillige delen av nervesystemet, der alle prosesser i interne organer blir styrt.

Det autonome nervesystemet deles inn i det sympatiske nervesystem og det parasympatiske nervesystem.

Det sympatiske nervesystemet responderer på stress og truende farer, og øker blodtrykk og puls og andre fysiske endringer, i tillegg til å generere følelse av opphisselse.
Det parasympatiske nervesystemet er aktivt når et individ hviler og føler seg avslappet, og er ansvarlig for ting som sammentrekning av pupiller, senkning av puls, utvidelse av blodkar og stimulering av fordøyelse og forplantningsorganene.