Paracelsus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Paracelsus | |
 |
|
| Født | 11. november eller 17. desember 1493, |
| Død | 24. september 1541 |
Paracelsus ble født Theophrastus Bombastus von Hohenheimen (11. november eller 17. desember 1493, død 24. september 1541) og var en berømt lege, alkymist og astrolog. Etter hvert tok han navnet Paracelsus, som betyr «bedre enn Celsus» (en tidlig romersk lege). Som Paracelsus benyttet han fornavnene Philippus Aureolus. Huskes i første rekke for sin utvikling av kirurgiske metoder, medisinsk kjemi og sin teoriutvikling omkring medisiner og deres egenskaper.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
På denne tiden søkte en etter antikke tekster og en rekke gamle verk ble oversatt. Dette førte til en glofisering av Galen som ble omtalt som «legeprinsen». Omtrent uten unntak ble disse tekstene brukt ved universitetene. Samtidig kom nyplatonske tanker til uttrykk som hadde en mer mystisk tilnærming til menneskekroppen som blant annet en sammenheng mellom makrokosmos og mikrokosmos. Det som fantes i den store verden kunne også bli funnet i mennesket. Paracelsus var influert av begge retningene.
[rediger] Liv
Paracelsus ble født i Einsiedeln, Sveits. Han var sønn av en kjemiker-far fra Schwaben og en sveitsisk mor. Han vokste opp i Østerrike, og som ungdom jobbet han i nærliggende gruver som analytiker. Han utdannet seg ved Universitetet i Wien som 17-åring, i 1510. Han fikk en klassisk humanistiosk utdannelse. Det er spekulasjoner om at han fikk doktorgrad ved Universitetet i Ferrara. Han plukket opp mye tradisjonell kunnskap som han hatet samtidig som han fikk en del medisinsk kunnskap ved på studere lokal praksis og jobbe som kirurg i hæren.
Siden dro han rundt i Egypt, Arabia, Det hellige land, Russland og Konstantinopel, på jakt etter alkymister han kunne lære fra. På veien tilbake til Europa gjorde hans kunnskaper om behandlingsmetoder ham berømt. På den tiden var vanlig metode å helbrede sår på å helle kokende olje over for å kauterisere det, eller om såret var på et lem, la det gå koldbrann i det for så å amputere lemmet. Istedet trodde Paracelsus på ideen om at sår ville gro av seg selv om man drenerte dem ordentlig og hindret dem fra å bli infiserte.
Paracelsus var ingen populær mann blant egne kolleger i sin samtid. Han lot seg imidlertid ikke hundse med av konservative, men tok igjen med kraft og overbevisning. Slik ble han faktisk opphavet til ordet bombastisk. En avledning av fødenavnet, som beskrivende for Paracelsus' generelle fremtreden. Denne stadige kranglingen med andre medisinere førte til at han levde et omstreiferliv, der han fartet fra sted til sted, med tjeneste hos snart en adelig, snart en neste.
En prins Ernst av Bayern forbarmet seg til slutt over en omstreifende lege, og tilbød Paracelsus kost og losji. Her fikk han oppholde seg i vakre omgivelser et halvår før han døde høsten 1541.
[rediger] Paracelsus betydning
Paracelsus protesterte mot at medisinen var bygget på matematikken. En skulle heller reise ut og samle prøver for så å vende tilbake til laboratoriet, et kjemisk laboratorium, for å analysere prøvene. En ville da ikke finne elementene slik de var beskreve av Aristoteles som jord, vann, luft og ild, men tre fundamentale prinsipper: Salt, Svovel og Kviksølv. Fasiten ville en finne i skapelsesberetningen. Her er ingen referanse til ild, så derfor måtte ild bli avvist som et element, så det finnes ikke fire element. Da den antikke medisinse filosofien som bygger på fire elemene må derfor forkastes.
Medisinen var på denne tiden bygget på forståelsen av kroppens fire væsker; slim, gul galle, svart galle og blod og at helse hadde en når det var balanse mellom disse. Legens oppgave var å sørge for denne balansen og gjenopprette den. Paracelsus fortalte om sykdomsfrø som trengte inn i kroppen gjennom åndrdrettet og maten en spiste. Disse frøene kunne trenge inn i ulike organer, vokse og forårsake sykdom og død. Han så her en paralell til mikrokosmos og makrokosmos.
På sine reiser hadde han sett at sykdommene var ulike fra land til land. En del av dem var nye. Disse sykdommene trengte nye legemiddler da den tradisjonelle plantemedisinen var uvirksom. Han var også influert av folkemedisinen og tanken at likt kurerer likt. Var en sykdom en gift måtte den kureres med en gift. Istedet for å gi de tradisjonelle plantemiddlene, ble legene oppmuntret til å gi pasientene sterke og ofte farlige kjemikalier. Siden kroppen oppererte kjemisk ville de rette kjemikaliene gi helse. Kjemikalier som ble brukt var kvikksølv, arsenikk, antimon og en rekke andre metaller og mineraler.
I sitt laboratorium produserte Paracelsus sine egne medisiner. Gjennom eksperimenter med disse oppdaget han sammenhengen mellom medisiners dosering og den virkning de har på pasienten. Han arbeidet også for å finne De vises stein, slik at han ville bli istand til å kurere all sykdom, og kanskje finne evig liv.
I ettertid har Paracelsus hatt stor betydning for det medisinske fag. For til tross for sin omflakkende tilværelse fikk han satt sine oppdagelser ned på papiret. Og tankene hans fikk etter hvert sitt gjennombrudd hos hans kolleger. Paracelsus har gjennom sin naturmystiske tenkning hatt stor betydning for okkultister og ikke minst for alkymister. Hans måte å skrive på har i tillegg påvirket andre forfattere. Så Paracelsus har også hatt betydning for litteraturen.
[rediger] Biblografi
- Die große Wundarzney. Ulm 1536.
- Opus Chirurgicum. Bodenstein, Basel 1581.
- Husersche Quartausgabe (medisin og filosofi). Basel 1589
- Chirurgische Bücher und Schriften. Basel 1591 og 1605
- Straßburger Ausgabe. 1603
- Opera omnia medico-chemico-chirurgica, Genevae, Vol3, 1658.
- Philosophia magna, tractus aliquot, Köln 1567.
- Philosophiae et Medicinae utriusque compendium, Basel 1568.
- Astronomia Magna (også kjent som Philosophia Sagax) 1537
- Opus puramirum
- De natura rerum
[rediger] Paracelsus i media
Paracelsus er tittelen på en film fra 1943 av Georg Wilhelm Pabst.
I mangaserien Fullmetal Alchemist, er handlingsforløpet at Paracelsus lyktes i sin alkymiforskning, noe som gjorde ham udødelig. Han skal være Edward Elrics far.
I tegneserien Fantomet, fikk Det første Fantomet sin hodeskallering fra Paracelsus – en ring som skal ha blitt smidd fra Jesu nagler, og vært i keiser Neros eie.
[rediger] Eksterne lenker
- Theophrastus Paracelsus - Detaljert omtale fra The Catholic Encyclopedia
- En resept av Paracelsus
- Onlineustilling National Library of Medicine
- Filosofileksikon, tysk
[rediger] Litteratur
- Grell, Ole Petter, red; Paracelsus, The Man and His Reputation, His Ideas and Their Transformation Köln 1998, ISBN 90-04-11177-8
- Rippe, Olaf; Madejsky, Margret; Amann, Max; Ochsner, Patricia; Rätsch, Christian; Paracelsusmedizin, Aarau, Sveits 2001 ISBN 3-85502-692-0
